Ukategorisert – Bonansa http://bonansa.no Alt om bolig Fri, 08 Mar 2019 12:07:00 +0000 en-US hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.7.2 Pianoet fra helvete http://bonansa.no/innlegg/pianoet-fra-helvete/ http://bonansa.no/innlegg/pianoet-fra-helvete/#respond Fri, 11 Sep 2015 10:54:30 +0000 http://bonansa.no/?p=6209 ENDELIG: Det blytunge pianoet skal ut, uansett metode. Her var vi fortsatt optimistiske. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

ENDELIG: Det blytunge pianoet skal ut, uansett metode. Her var vi fortsatt optimistiske. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

Jeg har lenge ønsket å kvitte meg med pianoet. Det tok for mye plass i stuen. Det var ikke i god stand og det ville koste mye å gjøre det spillbart. Og ingen av oss kan spille, bortsett fra eldstejenten, som kan et par halvsure toner av “Ja, vi elsker”.

I årevis har pianoet stått der til irritasjon. Det er nok det eneste møbelet i huset jeg som stadig ommøblerer aldri har flyttet på. Fordi det er så tungt, kjempetungt. Jeg forsøkte en gang å skubbe det litt til venstre, to dype striper i gulvet ble resultatet av den kraftanstrengelsen. Vi har også forsøkt å gi det bort. Men de som ville ha det ga opp, pianoet rikket seg ikke av flekken. Det har etter hvert gått opp for meg at det nok var en god grunn til at pianoet sto igjen her da vi kjøpte huset. En god grunn på cirka 200 kilo!

Jeg har forsøkt å overtale mannen min til at pianoet må ut, uansett fremgangsmåte og mulige skader på person og omgivelser. Han har argumentert imot. Han har kommet med fraser som at det er greit å ha et piano, et dårlig piano, men likevel et piano. Og selvfølgelig kronargumentet: Vi har ikke en sjanse, pinoet er for tungt.

VED?: Piano må være det mest gjenstridige instrumentet som finnes, vi måtte kappe vårt opp med sag. La ungene spille gitar eller fløyte. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

VED?: Piano må være det mest gjenstridige instrumentet som finnes, vi måtte kappe vårt opp med sag. La ungene spille gitar eller fløyte. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

Men i helgen løsnet det, mannen var plutselig enig, eller kanskje lei av maset mitt. Uansett, jeg jublet lydløst mens jeg forsikret meg om at han mente det han sa. Jeg skjønte jo at det ikke ville bli en enkel jobb å få ut det gjenstridige instrumentet.

Vi klarte å skubbe pianoet en meter frem på gulvet. Det var det. Men hva er vel verre enn et piano stående inntil veggen? Et piano stående midt på gulvet! Mannen hentet verktøy for å dele opp pianoet i mer håndterbare biter. Vi trodde det var en god ide. Men øksen knakk, motorsagen fikk kjørt seg, brekkjernet kilte seg fast og vinkelsliperen sendte kaskader av ild mot stueveggene. Da pianoet etter flere timer veltet overende på stuegulvet, med et voldsomt rabalder, mumlet mannen noe om at det var livsfarlig å være gift med meg. Etter hvert modererte han seg litt og sa at det i hvert fall ikke var alle som ville likt å være gift med meg. Jeg var enig, akkurat der og da ville jeg ikke likt å vært gift med meg selv.

NEDE FOR TELLING: Mann mot piano, stillingen var lenge uavgjort. Til slutt måtte pianoet innse at slaget var tapt. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

NEDE FOR TELLING: Mann mot piano, stillingen var lenge uavgjort. Til slutt måtte pianoet innse at slaget var tapt. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

Jeg fikk migrene og foreslo at pianoet kunne bli liggende midt på gulvet. Vi kunne kalle det en kunstinstallasjon og bare la det være. Men med en siste rest av overmot og kraft reiste mannen min seg fra sagmugget. Dette pianoet skulle så sinnsykt ut! Og nå dere, nå ligger pianoet ute. I en haug i hagen, uten videre plan for hvor vi skal gjøre av det, eller hvordan vi skal klare å få det bort fra vår eiendom, men det er ute.

Og snart kommer nok snøen.

Mer fra Fru Andersen på Bonansa:

Vi tror du også vil like disse sakene:

]]>
http://bonansa.no/innlegg/pianoet-fra-helvete/feed/ 0
13 tenåringsjenter kastet meg ut av mitt eget hus! http://bonansa.no/innlegg/13-tenaringsjenter-kastet-meg-ut-av-mitt-eget-hus/ http://bonansa.no/innlegg/13-tenaringsjenter-kastet-meg-ut-av-mitt-eget-hus/#respond Fri, 11 Sep 2015 09:47:27 +0000 http://bonansa.no/?p=6191 FOTO: Erik Hanøy

FOTO: Erik Hanøy

Det så lenge ut til en bli en perfekt fredagskveld, jeg hadde fått beskjed om å levere minstemann på overnatting, og resten av ungene var forduftet.

Jeg lekte litt med tanken på å lage en bedre middag og ta en avslappende kveld sammen med fruen. Den planen ble imidlertid kassert ganske fort, for plutselig kom den eldste jentungen (17) inn døren med en venninne, bærende på en drøss med handleposer. De var i gang med å forberede bursdagsfest, og den skulle selvsagt holdes hjemme hos oss. De hadde invitert hele elleve venninner. Jeg spurte min kone om ikke det hadde vært en tanke å informere meg om dette, men da fikk jeg opplyst at det hadde hun fortalt meg for flere uker siden, mer nøyaktig midt under de spennende sluttminuttene av en Brannkamp.

Velvel, ingen grunn til å starte en diskusjon om effektiv informasjonsflyt, vi kunne jo finne på noe annet å gjøre, for eksempel gå ut og spise? Nei, det gikk ikke, for fruen skulle nemlig på vinkveld med damene i nabolaget. (Her tar jeg selvkritikk, akkurat den informasjonen hadde jeg glemt).

Javel? Og hvor skal jeg gjøre av meg, mener du? Til svar fikk jeg en sukkersøt beskrivelse av hvor tallrik kameratflokken min er, så jeg klarte sikkert å finne noen å være med.

Det viste seg å være lettere sagt enn gjort, noen raske telefoner senere kunne jeg gjøre opp status, alle var opptatt med egne planer. Vel, ikke alle, hos Leifen var jeg hjertelig velkommen! Gode greier! Ti minutter senere ringte han tilbake og kunne fortelle at han måtte avlyse, det var krise på jobben.

Jeg ringte på døren hos nærmeste nabo, Ronald. Siden fruen hans også var på vinkveld i nabolaget var kanskje han ledig? Ronald er imidlertid en erfaren ringrev, så han hadde avtalt et opplegg med kompisene straks han hadde forstått at kysten var klar. Blikket mitt gikk så opp til naboen på haugen, Helge. Han sto og jobbet ute i hagen, så jeg ropte opp  skråningen et forslag om at vi to kanskje skulle ta oss noen pils i kveld. Negativt svar, han skulle vaske rekkverkene sine. Jeg lot være å spørre hvilke folk som bruker fredagskveldene til slikt. Jeg var venneløs nok som det var.

Det var bare å innse at dette ville bli en ensom kveld, og da jeg satt på kjøkkenet fordypet i min egen selvmedlidenhet, kom det fra bursdagsbarnet: «Har du tenkt å gå snart, gjestene kommer om 15 minutter.» Det var ingen vei utenom, det var bare å kapitulere, og i det jeg rygget bilen ut av oppkjørselen så jeg elleve stivpyntede tenåringsjenter ankomme.

Nå var det ikke helt svart, for jeg hadde faktisk et par ærender borte på Oasen, printeren trengte blant annet nye blekkpatroner. Etter at det var ordnet satt jeg i bilen på parkeringsplassen og glodde tomt fremfor meg, forvist fra mitt eget hus. Det var da jeg innså hvor viktig hjemmet mitt er for meg, min egen hule der jeg har massevis av muligheter til å underholde meg selv. Jeg kan trene, spille gitar, se en god film, leke meg med flysimulatoren eller ganske enkelt bare daffe. Alt dette blir veldig vanskelig når man sitter i en bil, jeg tror for eksempel at kundene på Oasen ville reagert dersom de så en ensom kar sitte i bilen og spille gitar.

Etter en liten time hadde klokken passert 20, og jeg hadde fått klar melding om at jeg tidligst kunne komme hjem klokken 23. Jeg vurderte å ta en tur på kino, men en rask sjekk på mobilen fortalte meg at alle de aktuelle filmene var utsolgt. Hva nå? Skal jeg gå alene på by’n for å se om jeg treffer noen kjente? Det kunne jo faktisk vært spennende, problemet er bare at i Bergen så er det jo ingen som går ut før klokken har passert midnatt, og da ville jo jeg igjen være velkommen i mitt eget hus. For å få en smule variasjon kjørte jeg fra Oasen til Spelhaugen og kjøpte en is på butikken. Den spiste jeg sakte, veldig sakte, for da hadde jeg tross alt noe å gjøre på. Tolv minutter fikk jeg den til å vare og klokken hadde etter hvert blitt 21. Det var altså fremdeles to timer igjen å holde ut.

Jeg har fått høre at noe av det verste ved å bli gammel er at man kan bli ensom, men de gamle slipper nå i hvert fall å sitte i en bil på en parkeringsplass. Men hva er det de eldre fordriver tiden med? Jo, jeg har sett at mange av dem går seg en tur, så kanskje jeg skulle gjøre det? Det ville vært et godt forslag, bortsett fra at det hadde begynt å regne ganske kraftig. For å få tiden til å gå prøvde jeg å huske om jeg noen sinne har hatt en kjedeligere fredagskveld, og det var jo en slags trøst å huske tilbake til de mange lange 15 månedene da jeg avtjente verneplikten min. De sier at mennesket hjerne har en forbløffende evne til å finne lyspunkter i en elendig tilværelse, og plutselig var jeg litt lettere til sinns. Jeg var tross alt ikke på en fregatt langt til havs utenfor Nord-Norge!

Da klokken passerte 22 kom vendepunktet. Nabo Helge var endelig ferdig med å vaske rekkverkene og nå passet det fint for ham å få besøk. Jeg tok med meg noen pils og mens jeg satt i stuen hans og så ned på huset mitt, som fremdeles var stappfullt av feststemte tenåringsjenter, forsto jeg hvor heldig jeg var. Jeg har et trygt og godt hjem som jeg stortrives med å bo i. Hva mer kan man egentlig ønske seg?

Mer fra Erik Hanøy:

Vi tror du også vil like disse sakene:

]]>
http://bonansa.no/innlegg/13-tenaringsjenter-kastet-meg-ut-av-mitt-eget-hus/feed/ 0
Elena vil omgi seg med minner og få farger inn i tilværelsen http://bonansa.no/artikkel/et-ekte-kunsterhjem-hun-har-gjort-per-ungs-atelier-til-sitt-hjem/ Thu, 10 Sep 2015 12:34:45 +0000 http://bonansa.no/?post_type=artikkel&p=6158 Slik lager du et lysende bilde http://bonansa.no/innlegg/slik-lager-du-et-lysende-bilde/ http://bonansa.no/innlegg/slik-lager-du-et-lysende-bilde/#respond Wed, 09 Sep 2015 09:49:03 +0000 http://bonansa.no/?p=6186 toraFerdig-mørkRETT

Ved hjelp av et vanlig lerret, tapetkniv og en liten dose fantasi kan du lage et fantastisk lysende bilde, som er dekorativt både på dagen og natten. Dette fungerer for eksempel perfekt som nattlys på barnerommet.

toraFerdig-lysRETT

Dette trenger du:

  • Lerret i ønsket størrelse.
  • Gjerne presisjonskniv med smalt blad.
  • Tegneark, blyant og viskelær.
  • Teip
  • Hvit, matt spraymaling.
  • Lyslenke, gjerne på batteri.
  • Skjæreunderlag.
  • Limpistol eller lim.

Slik gjør du det:

  • Lag til et tegneark som har samme størrelse som lerretet ditt. Jeg brukte lerret som var 50×50 cm og da passet det fint med to A3 ark som overlappet hverandre.

toraTegnearkRETT

  • Tegn det mønsteret du ønsker på arket ditt. Jeg lot meg inspirere av tradisjonelle hennamønstre, og satte det sammen slik det passet meg. Du finner uendelig med inspirasjon på nettet.

Husk at du skal skjære dette til med kniv etterpå, jo mer komplisert mønster, jo mer arbeid med kniven.

toraFerdig-mønsterRETT

  • Legg tegnearket på baksiden av lerretet ditt. Fest arket med noen teipbiter, slik at det ikke sklir når du skal begynne å skjære. Legg et skjæreunderlag under lerretet!

toraFeste-mønsterRETT

  • Skjær langs mønsteret du har tegnet.

toraSkjæreRETT

Pass på at du ikke skjærer ut for mye av mønsteret, slik at det blir hull i lerretet. Du skal lage streker, ikke hull. La det gjerne stå noen uskårne felt igjen i og rundt figurene dine, slik at alt henger sammen. Hvis du for eksempel skal skjære ut en blomst så må du koble blomsten med lerretet rundt, ved å la områdene mellom kronbladene være uskåret. En enkel regel er å ikke fullføre strekene helt ut, og holde god avstand til neste strek på tegningen.

toraSkjære-2RETT

Tips! Hvis du skulle være uheldig å skjære feil, eller at en figur løsnet, så kan du teipe sammen igjen fra baksiden og skjære på nytt. Skjær litt ”kortere” streker neste forsøk.

toraTeipeRETT

  • Når du er ferdig med å skjære ut hele tegningen din fra baksiden kan du ta vekk tegnearket. Forsøk å trykke forsiktig ut mønstret ditt, og gå over med kniven der kniven ikke har gått ordentlig gjennom lerretet.

Husk! Det trenger ikke se perfekt ut nært innpå for å se fantastisk ut fra  avstand.

  • Spray lerretet med hvit matt spraymaling. Lerretet er jo hvitt fra før av, men hensikten med å spraye er å få lerretet stivere, slik at mønsteret ikke faller sammen når du henger det opp på veggen. I tillegg vil spraymalingen gjøre lerretet mer lystett, så mønsteret kommer bedre frem. ”Dynk” lerretet godt, og la det tørke.
  • Legg lerretet med forsiden ned på bordet, og lim fast lyslenken på baksiden med limpistol.

toraFeste-lyslenkeRETT

toraLimeRETT

Lykke til!

Og hvis du vil lese om flere gjør-det-selv-prosjekter, besøk gjerne bloggen min Selvlaget.com.

]]>
http://bonansa.no/innlegg/slik-lager-du-et-lysende-bilde/feed/ 0
Er du også klar for sesongskifte? Nå er det blitt høst på min kjøkkenhylle http://bonansa.no/innlegg/sesongskifte-pa-min-kjokkenhylle/ http://bonansa.no/innlegg/sesongskifte-pa-min-kjokkenhylle/#respond Mon, 07 Sep 2015 04:00:20 +0000 http://bonansa.no/?p=5920 FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

Det er ingen vei tilbake og for mange er det også med glede at vi nå beveger oss inn i høsten.

Naturen skifter farger til de nydeligste paletter og utenfor mitt hus er lyngen i full blomst i den nydeligste lilla farge.

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

En god venn tipset meg om hvor fin lyngen er i små kranser og det ble en fin stund her en regntung kveld når jeg høstet med meg lyng for en kreativ kveld med radio og kaffe i koppen.

Jeg startet med en liten bjørkekvist og brukte små buketter av lyng oppå hverandre bundet til kvisten med ståltråd. Det hele var så enkelt at det ble en krans  av litt blokkabærlyng i tillegg. Ingenting gjør en mer kreativ en de fine fargene i naturen og litt kaffe selvfølgelig.

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

Nå henger den ene på veggen over min kjøkkenhylle og den andre får ligge fint på pynt. En ny vase i grønt og noen herlige vintage skåler i blått setter tonen for litt mer høstlige farger i mitt hvite kjøkken.

En korg med en nyinnkjøpt plante har fått plass på kjøkkenbenken sammen med noen gode håndstrikkete kluter fått i gave. Litt blåbærlyng kommet opp i en flaske i vinduet og på benken.

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

Nå gleder jeg meg til å leke med de samme fargene i resten av huset. La meg inspirere av skifte i naturen og kanskje mal en vegg blå… hvem vet ?

Fortsatt fin august alle sammen!

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

FOTO: Gunn Kristin Monsen / All in the details

Flere innlegg fra Gunn Kristin:

Vi tror du også vil like disse sakene:

]]>
http://bonansa.no/innlegg/sesongskifte-pa-min-kjokkenhylle/feed/ 0
En fremmed mann ringte på og begynte å kritisere huset mitt http://bonansa.no/innlegg/en-fremmed-mann-ringte-pa-og-begynte-a-kritisere-huset-mitt/ http://bonansa.no/innlegg/en-fremmed-mann-ringte-pa-og-begynte-a-kritisere-huset-mitt/#respond Fri, 04 Sep 2015 10:00:17 +0000 http://bonansa.no/?p=6077 FOTO: Erik Hanøy

FOTO: Erik Hanøy

Dørklokkens velkjente during fylte huset med lydbølger, en hendelse som på ingen måte er uvanlig. Siden jeg er så heldig å bo i et nabolag med mange barn så er det rett som det er noen som skal besøke 6-åringen min. Denne gangen var det imidlertid ikke en lekelysten pjokk som sto utenfor da jeg åpnet, men en fremmed mann på ca 30 år, som var bevæpnet med et avansert videokamera. Jeg må jo innrømme at jeg ble litt paff, men fikk samlet meg såpass at jeg spurte hva jeg kunne hjelpe ham med.

Det viste seg at vi faktisk hadde en avtale, noen uker tidligere hadde jeg nemlig mottatt en mail fra Statens Vegvesen med varsel om husundersøkelse. Jeg hadde bekreftet tidspunktet og deretter glemt hele greien. Det har seg nemlig slik at veien på nedenfor huset mitt skal utvides, noe som vil medføre bruk av diverse sprengstoff. For å unngå at det kommer bøttevis med erstatningskrav i etterkant av arbeidet, så sørger Statens Vegvesen klokelig nok for å sjekke tilstanden i husene før de begynner å sprenge.

Jeg inviterte ham inn og den hyggelige mannen begynte umiddelbart å saumfare underetasjen. Med monoton lavmælt stemme leste han inn i mikrofonen mens videokameraet rullet og gikk. «Baderomsgulvet har sprekkdannelser i membranen, ujevnt høydenivå på fliser under trappen, tredje trinn i trapp til stue har begynt å sige.»

Instinktivt reagerte jeg på det han sa:«Hæ, sprekkdannelser i membranen? Hvor er de da? Ujevne fliser, hva er det du snakker om?»

Det er tydeligvis noe som skjer med oss mennesker når andre påpeker det som vi innerst inne er klar over. Dette burde jo ikke komme som noen bombe på meg, jeg har jo selv beskrevet nøyaktig de samme detaljene for venner som har vært på besøk. Å få høre det fra denne fremmede fagmannen ble likevel en følelsesladet opplevelse. Han sto jo faktisk inne i mitt eget hus og kritiserte hjemmet mitt! Nå vet jeg at jeg høres urimelig ut, han gjorde bare jobben sin, men det er ikke til å komme fra at jeg satt litt månebedotten igjen etter at han hadde gått. Huset mitt, som jeg er så glad i og så stolt av, det inneholder altså både sprekkdannelser, ujevne fliser og trappetrinn som har begynt å sige.

Så hva gjør jeg nå? Hvordan skal jeg komme meg ovenpå igjen? Tja, det blir vel å gjøre det samme som jeg alltid gjør når det dukker opp noe som må repareres i huset. Venter jeg lenge nok, så glemmer jeg at problemet eksisterer. Det er nok ikke en optimal løsning, men så definitivt den mest behagelige 🙂

Mer fra Erik Hanøy:

Vi tror du også vil like disse sakene:

]]>
http://bonansa.no/innlegg/en-fremmed-mann-ringte-pa-og-begynte-a-kritisere-huset-mitt/feed/ 0
Derfor bruker kvinner så lang tid i dusjen http://bonansa.no/innlegg/derfor-bruker-kvinner-sa-lang-tid-i-dusjen/ http://bonansa.no/innlegg/derfor-bruker-kvinner-sa-lang-tid-i-dusjen/#respond Fri, 28 Aug 2015 10:00:59 +0000 http://bonansa.no/?p=5852 FOTO: Erik Hanøy

FOTO: Erik Hanøy

Hvorfor bruker kvinner lenger tid på å dusje enn menn? Det er et spørsmål jeg har spurt meg selv om en uendelighet av ganger. Hva er det egentlig som foregår der inne på badet når damene skal gjøre seg klare?

  • Hvor langt tid bruker du i dusjen? Stem i bunnen av saken.

Forrige helg var det konfirmasjon i familien og takket være en del somling så kom vi i tidsnød. Jeg prøvde meg derfor med et innspill om at vi måtte prøve å være effektive, noe alle var enige om. Jeg løp først inn på badet og dusjet på under 5 minutter. På den tiden rakk jeg å vaske håret, en rask barbering, påføring av deodorant og legge noe voks i håret. Deretter ga jeg, i et kanskje litt for hardt tonelag, beskjed om at jentene burde kunne klare det på like kort tid.

Protestene kom umiddelbart og unisont, det var ikke praktisk mulig for dem å få jobben gjort så fort. Lettere irritert spurte jeg om de hadde en saklig begrunnelse for dette, og det fikk jeg. Etter det påfølgende foredraget må jeg innrømme at jeg har fått et nytt syn på saken, det er faktisk urimelig av meg å kreve samme tidsbruk i dusjen for kvinner og menn.

For å redegjøre for hvorfor jeg har endret mening vil jeg nå beskrive den prosedyren som kvinnene i familien Hanøy må gjennomføre.

Først må man fjerne sminken fra ansiktet, deretter skal huden renses. Så er det viktig å tilbringe minimum 5 minutter under rennende vann, slik at man opparbeider seg den riktige dusjfølelsen. Når dette er gjort må håret vætes, shampo må grundig gnikkes inn og deretter skylles bort. Etterpå er det på tide å finne frem balsamflasken. For at dette skal gi den ønskede effekt må den få virke i minimum 2 minutter, gjerne litt lenger. Nå skal det nevnes at de mest effektive kvinnene visstnok bruker ventetiden til å skrubbe kroppen med noe som heter Body Scrub, akkurat hva det er for noe aner jeg ikke, men kvinnene har visstnok hvert sitt eksemplar et sted inne på badet. Det er også ønskelig å ta en ekstra runde med dusjsåpe. Etter hvert har balsamen fått virke og den må da skylles møysommelig ut av håret, ikke et eneste balsam-atom kan være igjen i hårbunnen.

Så har jeg blitt fortalt at vår tids kropps-trender krever en runde med barberhøvelen. Velvel, jeg skal ikke protestere på akkurat det. Etter at alle disse prosedyrene er gjennomført så er det viktig å stå 5 minutter ekstra i dusjen, visstnok for å være sikker på at man ikke begynner å fryse når man skrur av vannet! Etter en grundig runde med 2 håndklær, ett for kroppen og ett for håret, så starter jobben med å tilføre pleiende olje og bodylotion. Dette må jo selvsagt også få tid til å tørke, så da går det enda noen minutter.

Det begynner å nærme seg slutten, men før badet igjen blir ledig må man finne frem ansiktskrem, øyekrem, deodorant og generell makeup. Til slutt må krølltangen varmes opp, den kan til nød brukes ute i gangen, men det er kun i nødsfall. I gangen er det nemlig ikke helt riktig lys.

I min mannlige uvitenhet hadde jeg ikke drømt om at en dusj ville kreve så mye arbeid, jeg vil derfor benytte anledningen her og nå til å komme med en uforbeholden unnskyldning til de kvinnene som jeg så urimelig har kritisert for unødig tidsbruk i dusjen. Jeg legger meg flat og trekker alt tilbake. Kjør på jenter, bruk den tiden dere trenger, for resultatet er verdt å vente på.

Note: There is a poll embedded within this post, please visit the site to participate in this post's poll.

Mer fra Erik Hanøy:

Vi tror du også vil like disse sakene:

]]>
http://bonansa.no/innlegg/derfor-bruker-kvinner-sa-lang-tid-i-dusjen/feed/ 0
Se hvilke bygninger i Bergen som kan vinne Arkitekturprisen http://bonansa.no/artikkel/se-hvilke-bygninger-i-bergen-som-kan-vinne-arkitekturprisen/ Fri, 28 Aug 2015 03:00:06 +0000 http://bonansa.no/?post_type=artikkel&p=5885 Jeg aner ikke hva “Farmen” går ut på eller hvem deltakerne er. Det er noe helt annet jeg er opptatt av. http://bonansa.no/innlegg/jeg-aner-ikke-hva-farmen-gar-ut-pa-eller-hvem-deltakerne-er-det-er-noe-helt-annet-jeg-er-opptatt-av/ http://bonansa.no/innlegg/jeg-aner-ikke-hva-farmen-gar-ut-pa-eller-hvem-deltakerne-er-det-er-noe-helt-annet-jeg-er-opptatt-av/#respond Thu, 27 Aug 2015 16:00:51 +0000 http://bonansa.no/?p=5874 NOSTALGI: Finn frem vaffeljernet og drøm deg tilbake til barndommen. Det er nok flere enn meg som har hatt en vaffelstekende bestemor.  FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

NOSTALGI: Finn frem vaffeljernet og drøm deg tilbake til barndommen. Det er nok flere enn meg som har hatt en vaffelstekende bestemor. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

Høst er TV-tid. Og jeg synker dypt ned i sofaen foran skjermen. Men noen ganger ser jeg på TV uten å se på TV. Jeg ser nemlig ikke på det som kameraet fokuserer på, og jeg følger ikke med på dialogen. Jeg ser på stoler, bord og panelvegger. Slik er det å se på TV 2-serien “Farmen” for meg. Jeg aner ikke hva konkurransen går ut på eller hvem som er hvem av deltakerne. Jeg henger meg opp i interiøret og tenker at jeg gjerne skulle vært der for å ta en nærmere kikk på blåfargen og bakstetrauet.

Men jeg har for lengst innsett at jeg ikke er “Farmen”-materiale. Jeg er småredd katter (jo, de kan faktisk være ganske skumle og uforutsigbare) og andre gårdsdyr. Jeg digger den gode madrassen min og jeg liker å ta lange varme dusjer. Jeg trives best med å få mat på bordet gjennom å hamre på et tastatur, i motsetning til å rote i jorden eller slakte selv. Jeg er en som søker komfort. Men likevel tiltaler det meg; nostalgien, roen og følelsen av at noe er ekte. Og da tenker jeg altså ikke på deltakerne i serien.

DEKK TIL FEST: I gamle dager brukte man det fine serviset kun på høytidsdager, men hva om du tar frem arvegodset på en helt vanlig hverdag? Det gjør noe med deg å drikke kaffe av en skjør liten kopp.

DEKK TIL FEST: I gamle dager brukte man det fine serviset kun på høytidsdager, men hva om du tar frem arvegodset på en helt vanlig hverdag? Det gjør noe med deg å drikke kaffe av en skjør liten kopp.

Jeg tenker på gårdslivet. Tidsepoken og det denne representerer. Jeg tenker på bestemor som oppdro fem unger på en gård i Trøndelag, hennes lett krokede fingre, det grå håret med krøllruller i. Forkle, raggsokker og tresko. Jeg tenker på hennes rømmevafler, broderte duker og fine servise. Jeg tenker på store støvler stående til tørk ved kjøkkenovnen, filleryer på kalde soveromsgulv og kronprinsesse Märtha som stirret på meg fra et utklipp opplimt på den grønne toalettveggen. Jeg tenker på potetkjelleren, grisungene og høyloftet. Jeg tenker på det å bade i vannet nedenfor gården, gjemme seg på kvisten og rote i min fars gamle ting. Jeg tenker på det at butikken stengte klokken to på lørdager og at jeg først i nedoverbakke oppdaget at sykkelen jeg fant bak låven ikke hadde bremser.

FLOWER POWER: Det kan helt enkelt ikke bli for mye blomster. Gå for blomstermønster og blomsterbroderi, topp det hele med en blomsterbukett fra hagen. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

FLOWER POWER: Det kan helt enkelt ikke bli for mye blomster. Gå for blomstermønster og blomsterbroderi, topp det hele med en blomsterbukett fra hagen. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen

For meg var gårdslivet ferie. For bestemor var det hardt arbeid.

Men jeg tar det med meg. Minnene og historien om de som var før oss. Derfor er det ekstra spesielt for meg å lage bestemors vafler. Dekke på med gammelt servise og brodert duk. Fortelle barna mine om tider som har vært. Og litt sånn med det tredje vaffelhjertet i munnen legger jeg gjerne om til trøndersk. De e itj nå vanskele førr mæ de, sjø. Æ e egentli ei trønder veitj!

Vil du også ha en smak av bestemors vafler? Da trenger du:

  • 4 egg
  • 400 g sukker
  • 1 kg hvetemel
  • 1 liter h-melk
  • 1 ts vaniljesukker
  • 2 ts bakepulver
  • ½ ts kanel
  • 3 dl seterrømme
  • 250 g smør

Visp sammen egg og sukker i en bakebolle. Bland vaniljesukker, bakepulver, kanel og mel. Hell melblandingen og melk opp i bollen litt og litt. Smelt smøret og rør det inn. La røren svelle en liten time før du begynner å steke. Server med syltetøy, rømme og friske bær.

ALLE HJERTER BANKER: En ting er sikkert, familien kommer løpende i det duften av nystekte vafler sprer seg i huset. FOTO: Stina Andersen /Fru Andersen

ALLE HJERTER BANKER: En ting er sikkert, familien kommer løpende i det duften av nystekte vafler sprer seg i huset. FOTO: Stina Andersen /Fru Andersen

Mer fra Fru Andersen:

Vi tror du også vil like disse sakene:

]]>
http://bonansa.no/innlegg/jeg-aner-ikke-hva-farmen-gar-ut-pa-eller-hvem-deltakerne-er-det-er-noe-helt-annet-jeg-er-opptatt-av/feed/ 0
Tre trender som ekspertene mener blir viktige for deg de neste årene http://bonansa.no/artikkel/tre-trender-som-ekspertene-mener-blir-viktige-for-deg-de-neste-arene/ Thu, 27 Aug 2015 12:19:52 +0000 http://bonansa.no/?post_type=artikkel&p=5935