ENKELT: Dekorer med blomster eller levende lys, eller begge deler. Jeg brukte tomme medisinflasker som vaser for restene etter helgens blomsterbukett. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Høsten er tiden for mørke, regn, forkjølelse og depresjoner. Men det er fullt mulig å gjøre høsten til den beste tiden på året! Hva med å invitere til en venninnekveld? Slike kvelder gir en skikkelig energiboost!
Ofte er det bare å samle sammen venninnene og åpne chipsposen, så går praten av seg selv. Men har du lyst til å gjøre en liten ekstrainnsats kan du følge mine fem tips for en vellykket jentekveld:
Det aller viktigste er at gjestene dine føler seg vel. Tell over gjester og møbler, sjekk at du har sitteplass til alle. Om du ikke har nok stoler kan du kanskje låne noen av naboen, eller legge en madrass og noen store puter på gulvet. Husk også å tenne stearinlys. Det får slitne karrierekvinner og trøtte småbarnsmødre til å senke skuldrene. Og når du først er i gang kan du gjerne tenne i peisen, høstkveldene kan være kalde. Har du ikke peis kan du tilby pledd og tøfler til de som småfryser.
Og du, sørg for å ha god tid, dropp andre planer og avtaler denne kvelden. Det er ikke noe hyggelig å være gjest når verten stadig ser på klokken!
VELKOMMEN: Pynt gjerne bordet, da får gjestene straks følelsen av at du har gledet deg til at de skulle komme. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
En jentekveld skal ikke være et etegilde, men det er godt med noe enkelt å spise. Klassikeren ost og kjeks slår aldri feil, en kyllingsalat eller en varmende suppe er gode alternativer. Annet snacks, som sjokolade eller grønnsaker og dip, kan gjerne stå fremme hele kvelden.
Dersom dere skal drikke alkohol kan det være greit at gjestene tar med det de selv ønsker å drikke. Du sørger for ulike typer brus og vann.
DET LILLE EKSTRA: Luksus i hverdagen kan være noe så enkelt som linservietter. Mine er klippet ut av metervare fra IKEA. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Om ikke alle inviterte kjenner hverandre like godt, kan det være lurt å omgi seg med noe som trigger samtalen. Kanskje har du et spesielt bilde over spisebordet eller noen kjente bøker liggende på sofakanten, slike ting er perfekte samtalestartere.
SYKE BARN? Medisinflaskene jeg har brukt som blomstervaser er perfekte som samtalestartere. Noen kjenner igjen flaskene og vet akkurat hvilke som tidligere inneholdt flytende Paracet, Ibux og hostesaft. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Ulike former for underholdning er alltid morsomt. Det spiller ingen rolle om man har kjent hverandre siden skoledagene eller nettopp har møttes. Finn frem et morsomt spill, be gjestene ta med strikketøyet, eller gjør noen små innkjøp i en hobbyforretning på forhånd slik at dere kan være kreative sammen.
LET`S PARTY: Selv om målet for kvelden ikke er rotbløyte og hurra-fest er ballonger og vimpelrekker alltid moro. Også for gjester som er godt over 30. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
ENDELIG: Det blytunge pianoet skal ut, uansett metode. Her var vi fortsatt optimistiske. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Jeg har lenge ønsket å kvitte meg med pianoet. Det tok for mye plass i stuen. Det var ikke i god stand og det ville koste mye å gjøre det spillbart. Og ingen av oss kan spille, bortsett fra eldstejenten, som kan et par halvsure toner av “Ja, vi elsker”.
I årevis har pianoet stått der til irritasjon. Det er nok det eneste møbelet i huset jeg som stadig ommøblerer aldri har flyttet på. Fordi det er så tungt, kjempetungt. Jeg forsøkte en gang å skubbe det litt til venstre, to dype striper i gulvet ble resultatet av den kraftanstrengelsen. Vi har også forsøkt å gi det bort. Men de som ville ha det ga opp, pianoet rikket seg ikke av flekken. Det har etter hvert gått opp for meg at det nok var en god grunn til at pianoet sto igjen her da vi kjøpte huset. En god grunn på cirka 200 kilo!
Jeg har forsøkt å overtale mannen min til at pianoet må ut, uansett fremgangsmåte og mulige skader på person og omgivelser. Han har argumentert imot. Han har kommet med fraser som at det er greit å ha et piano, et dårlig piano, men likevel et piano. Og selvfølgelig kronargumentet: Vi har ikke en sjanse, pinoet er for tungt.
VED?: Piano må være det mest gjenstridige instrumentet som finnes, vi måtte kappe vårt opp med sag. La ungene spille gitar eller fløyte. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Men i helgen løsnet det, mannen var plutselig enig, eller kanskje lei av maset mitt. Uansett, jeg jublet lydløst mens jeg forsikret meg om at han mente det han sa. Jeg skjønte jo at det ikke ville bli en enkel jobb å få ut det gjenstridige instrumentet.
Vi klarte å skubbe pianoet en meter frem på gulvet. Det var det. Men hva er vel verre enn et piano stående inntil veggen? Et piano stående midt på gulvet! Mannen hentet verktøy for å dele opp pianoet i mer håndterbare biter. Vi trodde det var en god ide. Men øksen knakk, motorsagen fikk kjørt seg, brekkjernet kilte seg fast og vinkelsliperen sendte kaskader av ild mot stueveggene. Da pianoet etter flere timer veltet overende på stuegulvet, med et voldsomt rabalder, mumlet mannen noe om at det var livsfarlig å være gift med meg. Etter hvert modererte han seg litt og sa at det i hvert fall ikke var alle som ville likt å være gift med meg. Jeg var enig, akkurat der og da ville jeg ikke likt å vært gift med meg selv.
NEDE FOR TELLING: Mann mot piano, stillingen var lenge uavgjort. Til slutt måtte pianoet innse at slaget var tapt. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Jeg fikk migrene og foreslo at pianoet kunne bli liggende midt på gulvet. Vi kunne kalle det en kunstinstallasjon og bare la det være. Men med en siste rest av overmot og kraft reiste mannen min seg fra sagmugget. Dette pianoet skulle så sinnsykt ut! Og nå dere, nå ligger pianoet ute. I en haug i hagen, uten videre plan for hvor vi skal gjøre av det, eller hvordan vi skal klare å få det bort fra vår eiendom, men det er ute.
Og snart kommer nok snøen.
NOSTALGI: Finn frem vaffeljernet og drøm deg tilbake til barndommen. Det er nok flere enn meg som har hatt en vaffelstekende bestemor. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Høst er TV-tid. Og jeg synker dypt ned i sofaen foran skjermen. Men noen ganger ser jeg på TV uten å se på TV. Jeg ser nemlig ikke på det som kameraet fokuserer på, og jeg følger ikke med på dialogen. Jeg ser på stoler, bord og panelvegger. Slik er det å se på TV 2-serien “Farmen” for meg. Jeg aner ikke hva konkurransen går ut på eller hvem som er hvem av deltakerne. Jeg henger meg opp i interiøret og tenker at jeg gjerne skulle vært der for å ta en nærmere kikk på blåfargen og bakstetrauet.
Men jeg har for lengst innsett at jeg ikke er “Farmen”-materiale. Jeg er småredd katter (jo, de kan faktisk være ganske skumle og uforutsigbare) og andre gårdsdyr. Jeg digger den gode madrassen min og jeg liker å ta lange varme dusjer. Jeg trives best med å få mat på bordet gjennom å hamre på et tastatur, i motsetning til å rote i jorden eller slakte selv. Jeg er en som søker komfort. Men likevel tiltaler det meg; nostalgien, roen og følelsen av at noe er ekte. Og da tenker jeg altså ikke på deltakerne i serien.
DEKK TIL FEST: I gamle dager brukte man det fine serviset kun på høytidsdager, men hva om du tar frem arvegodset på en helt vanlig hverdag? Det gjør noe med deg å drikke kaffe av en skjør liten kopp.
Jeg tenker på gårdslivet. Tidsepoken og det denne representerer. Jeg tenker på bestemor som oppdro fem unger på en gård i Trøndelag, hennes lett krokede fingre, det grå håret med krøllruller i. Forkle, raggsokker og tresko. Jeg tenker på hennes rømmevafler, broderte duker og fine servise. Jeg tenker på store støvler stående til tørk ved kjøkkenovnen, filleryer på kalde soveromsgulv og kronprinsesse Märtha som stirret på meg fra et utklipp opplimt på den grønne toalettveggen. Jeg tenker på potetkjelleren, grisungene og høyloftet. Jeg tenker på det å bade i vannet nedenfor gården, gjemme seg på kvisten og rote i min fars gamle ting. Jeg tenker på det at butikken stengte klokken to på lørdager og at jeg først i nedoverbakke oppdaget at sykkelen jeg fant bak låven ikke hadde bremser.
FLOWER POWER: Det kan helt enkelt ikke bli for mye blomster. Gå for blomstermønster og blomsterbroderi, topp det hele med en blomsterbukett fra hagen. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
For meg var gårdslivet ferie. For bestemor var det hardt arbeid.
Men jeg tar det med meg. Minnene og historien om de som var før oss. Derfor er det ekstra spesielt for meg å lage bestemors vafler. Dekke på med gammelt servise og brodert duk. Fortelle barna mine om tider som har vært. Og litt sånn med det tredje vaffelhjertet i munnen legger jeg gjerne om til trøndersk. De e itj nå vanskele førr mæ de, sjø. Æ e egentli ei trønder veitj!
Visp sammen egg og sukker i en bakebolle. Bland vaniljesukker, bakepulver, kanel og mel. Hell melblandingen og melk opp i bollen litt og litt. Smelt smøret og rør det inn. La røren svelle en liten time før du begynner å steke. Server med syltetøy, rømme og friske bær.
ALLE HJERTER BANKER: En ting er sikkert, familien kommer løpende i det duften av nystekte vafler sprer seg i huset. FOTO: Stina Andersen /Fru Andersen
GRØNT ER SKJØNT: Det er en kjent sak at planter forbedrer inneklimaet. Men visste du at planter også har en positiv effekt på humøret vårt? FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
– Visste du det mamma, at voksne pleier å ha planter. Mange planter. Du er jo snart førti, burde ikke du ha noen planter?
Datteren min hadde vært på besøk hos farmoren sin, der hadde hun gjort en grønn oppdagelse. Farmor har nemlig planter i alle størrelser, over alt.
Her hjemme tok jenten en runde i huset og oppdaget så mange som ingen levende vekster. Jeg forsøkte først å bortforklare de manglende plantene med at jeg faktisk ikke snart er førti, jeg er 37, og da er det lenge til jeg er førti! I tillegg er det noe med klimaet, eller huset, eller lyset her hjemme, for plantene dør før de kommer over dørstokken.
NYTT FORSØK: 18 år etter det fatale avleggerdrapet prøver jeg igjen. Jeg har stilt blomsterhandleren inngående spørsmål og googlet alt om stueplanter, forhåpentligvis skal denne planten overleve. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Om de i det hele tatt kommer over dørstokken da. Det er nemlig andre som har forsøkt å gjøre meg til planteelsker før. Nevnte farmor, for eksempel. Da jeg skulle gifte meg med sønnen hennes fikk jeg en rørende gave. En avlegger av en plante som hun selv hadde fått da sønnen ble født. Jeg husker at jeg ble svett og skjelven ved overrekkelsen. Ikke uten grunn, jeg hadde allerede druknede kaktuser, uttørkede hortensia og sammensunkne orkideer på samvittigheten.
Men dagen etter leste jeg meg opp på stueplanter. Jeg overbeviste jeg meg selv om at jeg nå skulle snu trenden, jeg skulle få planten til å blomstre i takt med ekteskapet. Jeg så for meg en plante som vokste til taket på grunn av mine grønne fingre og store omsorg. Jeg hadde virkelig troen, på meg og på planten, helt til jeg kom på at avleggeren fortsatt lå i bilen. I 10 minus. Livet sto ikke til å redde, planten var vissen og gjennomfrossen.
SELVPLUKK: Forleng sommeren med grønne vekster fra hagen. Både gratis og fint! FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Heldigvis ble ikke den frosne planten et tegn på hvordan ekteskapet ville bli, mannen og jeg er fortsatt gift. Men grønne planter, det har jeg stort sett holdt meg unna.
Helt til nå. For min datters skyld gjør jeg et nytt forsøk. Og første hinder er forsert. Planten har kommet vel inn døren.
ROTEROM: Kanskje ikke så rart at inspirasjonen lot vente på seg! En skikkelig opprydning måtte til. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Denne iveren og oppstartsgleden er smittsom. Merkelig nok føler både mannen min og jeg oss også litt skoleklare. Selv om ingen av oss er elever. Derfor tok vi endelig grep om hjemmekontoret. Kontoret hadde i løpet av våren og sommeren umerkelig endret funksjon. Det hadde gått fra å være en arbeidsplass til å bli en bod. Et rom der vi plasserte alt vi ikke visste helt hvor vi skulle plassere. Som støvsugeren, halvferdige hobbyprosjekter, tomflasker og veggplater. Etter hvert som kaoshaugen vokste forsvant inspirasjonen, og vi brukte ikke lenger kontoret slik som vi burde. Men ny høst gir nye muligheter, og nå er vi klare til å ta fatt på nye prosjekter, direkte fra hjemmekontoret.
NYTT SEMESTER: Hjemmekontoret er ryddet og klart. Forhåpentligvis skal både artikler og blogginnlegg skrives her i løpet av høsten. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Vil du også starte høsten med blanke ark og fargestifter til? Da kan du følge mine seks smarte tips:
Et ryddig og godt organisert hjemmekontor gjør at du jobber raskere og mer effektivt. Derfor bør du fjerne alt du ikke bruker. Kast gamle post it-lapper og dårlige kulepenner. Sett notater og andre ark du vil ta vare på i permer og lag et system for post og regninger. Prøv å begrense mengden av papirer. Du må være litt streng med deg selv, dersom du har noe på nett trenger du ikke ha en papirkopi.
Og støvsugeren, den må ut. Det samme gjelder tomflaskene.
LAG SELV: En unik blyantholder lager du av en hermetikkboks og pastasløyfer. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Etter at du har sortert og ryddet må du finne en smart måte å oppbevare de tingene du vil ta vare på. Gode oppbevaringsløsninger får man aldri nok av! Du kan bruke kurver, hyllesystemer eller kommoder, eller en kombinasjon av alt. Dersom du allerede har ulike møbler du kan bruke til oppbevaring på kontoret kan du for eksempel male disse i samme farge slik at uttrykket i rommet blir roligere. Det viktigste er at tingene får en fast plass og ikke opptar areal på selve arbeidsbordet.
Vi har en god skapløsning på vårt kontor. Det gjør at alt av permer, printer og annet utstyr kan stå bak lukkede dører. Det gir oss en stor arbeidsflate og mulighet til kun å ha PC på pulten.
Husk at det er kjekt å ha skrivesaker og enkelte småting om for eksempel kodebrikker lett tilgjengelig. Vi bruker en hermetikkboks som barna har dekorert med pasta til dette.
PÅ PULTEN: Mac og fotoutstyr må jeg ha lett tilgjengelig. Andre duppeditter er gjemt bak skapdørene. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Ulike situasjoner krever ulike arbeidsflater. Noen tar enkelt en arbeidsøkt med PC-en på fanget og en kaffekopp i hånden, andre trenger plass til både tegninger og bøker. Når du skal velge arbeidsbord må du derfor tenke igjennom om du trenger stor eller liten arbeidsflate. Du bør også tenke langsiktig og ta høyde for at behovet kan endre seg med tiden.
GJENBRUK: Innred kontoret med ting du har fra før. Her har jeg brukt en gammel trekurv til oppbevaring av tapeter og gavepapir. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
En god arbeidsplass krever gode lysforhold. Det er ikke noe kjekt å sitte og myse med øynene når kveldene blir mørke og deadline nærmer seg. God generell belysning i taket er et bra utgangspunkt, men mer direkte belysning kan også være nødvendig. Vi har spotter i taket og en tradisjonell arbeidslampe med lang, regulerbar arm festet på skrivebordet.
Du bør også tenke på at pc-en bør plasseres bort fra vindu for å unngå blending og forstyrrende kontraster på skjermen. Dette var vanskelig å få til hos oss, derfor har vi montert en liftgardin foran vinduet slik at vi kan stenge for sollyset de dagene det er nødvendig.
LA STÅ: På en tavle kan du skrive ned ting du må huske eller oppmuntrende ord og sitater. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Veggene er jo der uansett, så da kan du like gjerne utnytte den tomme plassen på en smart og dekorativ måte.
Vi har festet en stor tavle på veggen vår. Der kan vi skrive opp ting vi må huske, feste fargeprøver eller inspirerende bilder. En slik tavle lager du enkelt av en treplate og to strøk med matt maling.
Om du ikke har et separat rom som hjemmekontor, kan du likevel innrede et eget område for arbeid. Du kan enten la arbeidsplassen smelte inn i den øvrige innredningen, for eksempel ved å la arbeidsbordet matche de andre stuemøblen I stil og farge. Eller du kan skape en egen sone og la arbeidsplassen bli et ”rom i rommet”. Det gjør du enkelt ved hjelp av fargebruk. Du kan for eksempel male deler av en vegg I en kontrasfarge og plassere skrivebordet der. Den malte delen vil ramme inn kontordelen av rommet slik at det oppleves som et helt eget område.
Du finner flere interiørtips på bloggen min.
VELKOMMEN INN: Det er hyggelig å komme inn i en gang som er ryddig. FOTO: Fru Andersen / Stina Andersen
Tidligere snublet vi inn inngangsdøren. Ikke fordi vi var dårlige til beins, men fordi sko, jakker og bager hopet seg opp rett innenfor døren.
Det å måtte ta sats fra dørstokken og hoppe minst en meter inn i rommet, for å finne ledig grunn under føttene, irriterte meg voldsomt. Det var ikke lengdehoppsøvelser jeg ønsket å trene på rett etter jobb og barnehagehenting.
Morgenene var ikke noe bedre. Ingen fant klærne sine, det manglet stadig en støvel eller to, og hanskene opptrådte sjeldent i par. Gangen vår fungerte ikke. Jeg måtte ta grep.
Vil du også ha orden i gangen før skolestart kan du følge mine syv tips.
De fleste har flere jakker, luer, skjerf, votter og paraplyer. Det blir fort fullt i gangen.
Gå kritisk igjennom tøyet. Kast, reparer eller gi bort plagg som er ødelagte eller som dere ikke bruker lengre.
Husk også at ikke alt trenger å oppbevares i gangen til enhver tid. Jeg pakker bort vintertøy om sommeren og sommertøy om vinteren. Slik slipper vi å lete etter dongerijakker blant tykke vinterdresser.
FULL FART: I en hektisk hverdag gjelder det å ha gode systemer slik at hele familien kan hjelpe til med å holde gangen ryddig. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Det er smart å ha knagger på veggen rett innenfor døren. Da er det enkelt å henge fra seg jakker når man kommer inn. Jeg har innført en regel om at hver familiemedlem kun skal ha en jakke hver på knaggrekken. Resten av familiens jakker henger i garderobeskapene. Slik unngår vi at det blir fullt på knaggrekkene og gjestene finner også en ledig knagg til yttertøyet.
Har du barn kan det være smart å ha knaggrekker i ulike høyder. Hele poenget med at alle skal hjelpe til å holde orden i gangen forsvinner om barna ikke rekker opp til knaggene.
Jeg har omtrent den samme løsningen for sko som for jakker. Skoene vi bruker ofte står i en skohylle rett innenfor inngangsdøren. To av garderobeskapene rommer resten av familien skotøy.
Ikke bare er det lettere å finne frem i sko-kaoset med orden og system, men skoene lever også lengre om de får stå på en skikkelig måte. Skohyllen vår er laget på mål og rommer sko i tre etasjer. Hyllen er skrudd fast i veggen slik at den står stabilt, det gjør at det er enkelt å vaske rundt den.
SMART OPPBEVARING: Vi er seks personer med et ukjent antall jakker og sko. Skap og sittebenk skjuler rotet. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Det er alltid smart å ha garderobeskap i gangen. Skap gir god oppbevaring og skjuler rot. Gangen virker både større og ryddigere når det meste av klær og sko er skjult bak skapdører. Dersom du har en liten gang kan du vurdere grunne bokhyller med dører eller vitrineskap, disse løsningene gir god oppbevaring men tar mindre plass enn vanlige standard skap.
Et annet tips er å velge skap som går helt opp til taket. Da slipper du at det samler seg rot og støv på toppen.
Dersom du har plass er det veldig greit med en sitteplass i gangen. Det er godt å sitte når man snører på seg sko og det er enklere å kle på små barn når du kan ta dem på fanget.
Sittebenker eller puffer med lokk gir praktiske kombinasjonsløsninger. Da får du både sitteplass og oppbevaring. Vi har en sittebenk hvor toppen er hengslet fast inn mot veggen. Under lokket er benken delt inn i fire oppbevaringsrom. Et rom til hvert barn. Her har barna våre luer, votter og skjerf.
SKODILLA: Skohyllen er snekret på mål. På denne årstiden ser det ut som om vi kun går i Converse. Men støvler og andre sko står i skapene. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Alle har opplevd panikk over nøkler som ikke er der de skal være. Dette unngår du om nøklene har en fast plass.
Jeg har laget et nøkkelskap av en bilderamme. Hvordan jeg gjorde det kan du lese i dette innlegget.
HVOR ER? Det var mannen min som mente at han måtte ha et nøkkelskap dersom han skulle klare å holde orden på nøklene sine. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Mange av oss liker å ta en siste titt i speilet før vi haster ut døren. Dersor er det smart å plassere et speil i gangen.
Å henge opp et stort speil er også et kjent triks for å skape en følelse av mer lys og luft i rommet. Har du en liten gang vil den virke bade større og lysere med et speil på veggen. Du kan lese mer om bruk av speil i interiøret i dette innlegget.
Du finner flere interiørtips på bloggen min her.
OPP MED ROT: Ta med en spade og gå ut på jakt etter naturlige interiørdetaljer. Skal du ta med deg et helt tre må du spørre grunneier om lov. Men kongler, småstein og tørre greiner fra skogbunnen kan du plukke med deg. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Å ta naturen inn i stuen er supertrendy. I butikkene bugner det av produkter som etterligner naturmaterialer. Det finnes puter som ligner gråstein og puffer av stoff som ser ut som en vedstabel. Stablet i hyllene ligger bilder av sauer, skog og fjell og stearinlys formet som elger, kongler eller drivved. Til og med utstoppede smådyr og det tidligere harry-stemplede elggeviret omfavnes av interiørekspertene.
INTERIØRJAKT: Ta med deg familien ut i skogen, barna finner lett mange skatter som du kan dekorere med hjemme. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Jeg tror at naturtrenden har blitt så populær fordi den er med på å viske bort grensen mellom ute og inne. Å omgi oss med naturelementer gjør at vi senker skuldrene. Når vi opplever mas og stress, går vi ut i naturen for å samle krefter. Men nå kan vi trekke naturen inn i stedet og kanskje oppnå den samme følelsen av velvære i sofakroken. Naturtrenden kan også sees på som en motsats til de kalde og glatte overflatene som lenge har preget norske hjem. Nå virker det som om mange ønsker en lunere og varmere atmosfære i boligen.
SKOGENS RO: Her er treet på plass i stuen. Treet er plantet i fuktig jord i en stor krukke. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Å innrede et hjem kan være dyrt, å følge med på interiørtrendene enda dyrere. Men det går an å være kreativ og sette sitt eget særpreg på hjemmet helt gratis. Selv har jeg jaktet nye interiørdetaljer i skogen. Hvis man har øynene litt med seg er det utrolig hva man kan finne på skogens bunn.
En gammel tørr trestokk har potensial som stumtjener i gangen. Store trestubber kan bli stuebord. Greiner i ulike størrelser fungerer fint som dekorasjon.
STUMTJENER: Denne døde trestammen fant jeg liggende på skogbunnen. Med sine naturlige knagger passer den perfekt som stumtjener i gangen. FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
Skogsturen min tok nok litt av, og jeg endte opp med å ta med meg et helt tre hjem. Jeg plantet treet i en stor krukke og håper at det vil overleve. Jeg synes det er så koselig å sitte under den grønne bladkronen som sprer seg ut over taket. Kanskje kan jeg følge årstidene fra min egen stue!
Du finner flere av mine interiørprosjekter på bloggen min.
Det er ferietid og den o store fellesferien er i gang. På Facebook og Instagram kan jeg scrolle nedover bilde etter bilde av flotte strender, vaiende palmetrær og eventyrlige solnedganger. Familien Nordmann AS er på tur. Bildene viser glade barn med en oppblåst delfin under armen, id-armebånd og iskrembart. Lettere solbrente voksne med klorvann i luggen og lommeboken full av Euro.
Men dere lurer ikke meg! Jeg har vært på tur jeg også, før.
Med en treåring som løper som en rotte mellom hvinende biler, mopeder og gatehunder. Med en seksåring som kaster vann fra balkongen slik at de innfødte hytter med neven og kjefter på et språk vi ikke forstår. Med en trettenåring som insisterer på å spise noe som ikke akkurat ser ut som fersk fisk og derfor spyr tre dager i strekk. Med en sekstenåring som bruker opp alle lommepengene sine den første dagen og etterpå blir frastjålet den nye iPhonen.
Og fra hoteller med sand i sengen, maur på badet og regelmessig strømstans har jeg også postet feriebilder. Jeg har slengt på hashtags som #finesteferien, #idyll og #familiekos – fullt klar over at ferien vår egentlig ligner mest på #versteferien, #kaos og #familiekrangel.
Vel hjemme igjen kaster jeg meg over kneip og brunost mens vaskemaskinen sakte men sikkert tromler seg igjennom to ukers oppsamlet skittentøy. Jeg stabler kofferter i kjellerboden og samler inn pass og solkremer. Jeg fryder meg over at dynen min er en dyne og ikke et laken mens jeg sukker: Aaaah, jammen var det godt å komme hjem!
I år er jeg føre var. Jeg orker rett og slett ikke å dra noe sted. Jeg har bestemt meg for å holde meg godt innenfor hagegjerdet. Men kose meg det skal jeg! Og derfor har jeg delvis flyttet ut. Flere steder i hagen har jeg laget små sitteplasser og fredelige skjulesteder.
Aller best liker jeg meg trygt plassert i den gamle lenestolen. Her nyter jeg sommeren i skyggen av den store rododendroen. Med en kabeltrommel som hagebord og stabler med bøker lever jeg det gode ferieliv. Så fint har jeg det faktisk at jeg glemmer å poste bilder på nett. Det er ferien sin det!
HER ER MITT PARADIS: Jeg har flyttet møblene ut. Kabeltrommelen gjør nytten som hagebord, den kan enkelt trilles rundt i hagen dersom jeg finner en ny favorittplass. Om sommeren har jeg bedre tid til å lese. Jeg liker å lese bøker om igjen, gjerne gamle favoritter arvet fra mormor. Godt innenfor hagegjerdet har jeg mitt lille fristed. Her lukter det en blanding av nyklippet gress og grillmat, helt perfekt! FOTO: Stina Andersen / Fru Andersen
]]>
– Er det in med sånn skikkelig hippie-stil nå?
Hun snakket om blomsterkranser, frynsete vester og semsket skinn.
Og ja, 70-tallet er virkelig tilbake, og det er ikke bare klesmoten som er inspirert av tiåret. Stilen er på full fart inn i hjemmene våre også. Nå omfavner nemlig interiørinteresserte verden over håndarbeid som veving, makramé og knyttetepper.
Jeg har ikke ikledd meg slengbukser ennå, men litt veving, det måtte jeg prøve meg på. I mangel av vev fant jeg frem en gammel bilderamme i tre. Jeg tok ut glasset og skrudde fast små skruer på kortsidene av rammen. Like mange skruer på hver side. Jeg brukte et tynt, men sterkt bommulsgarn for å lage renningen. Renningen er de langsgående trådene som danner skiller slik at de tverrgående innslagstrådene kan legges inn. Som innslagstråder, altså det garnet jeg vevde med, brukte jeg det jeg fant i garnkurven. Litt tykt hvitt ullgarn, grått raggsokkgarn og et hvitt garn med sølvtråder.
På en kveld var det gjort. Jeg vevde nok litt for stramt, og resultatet ble ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg. Men jeg sa til meg selv at ujevnhetene skapte spennende struktur og hengte det lille vevstykket opp på veggen ganske så fornøyd.
Trender går i sirkler, og det er ikke uvanlig at ting som i perioder har blitt sett på som gammeldags blir moderne igjen. Om det er 70 – talls –vibber med ”peace, love and understanding” i en urolig verden, eller ”saktekulturen” med sin dyrking av det ekte, nære og varige som nå har manet frem håndarbeidsbølgen det vet jeg ikke. Litt av alt kanskje. Men jeg vet en ting. Og det er at jeg skal ut å kjøpe mer garn.
Har du lyst til å se flere av mine gjør det selv-prosjekter finner du bloggen min her.
Du kan også lese disse innleggene til Stina:
]]>
Hvorfor liker noen å se bilder av andres rot og uorganiserte hverdag? Jeg skjønner det ikke! Alle forstår vel at det hoper seg opp med både skitne klær og oppvask i de fleste hjem.