Leiligheten ligger ved Mariatorget, midt i Södermalm, omringet av kafeer, særegne butikker og grønne lunger.

GODT MED DAGSLYS: To sofaer er plassert mot hverandre midt i rommet og skaper en sittegruppe. Bokhyllen strekker seg opp til taket og gir plass til oppbevaring. Taklampen fikk Cian Bornebusch med hjem fra et nedlagt teater. FOTO: FILIPPA TREDAL

Bygården, i renessansestil, heter Montènska-huset, bedre kjent som Tvålpalatset, såpepalasset.

Den svenske byggherren og gründeren Lars Montèn tjente seg rik på såpe og stearinlys. I 1926 ble såpefabrikken bygget om til leiligheter.

HØYT UNDER TAKET: Over den originale brystningen henger et skilt som staver Butik, en av Cian Bornebusch sine mange favoritt-gjenstander. Spisebordet er plassert midt i rommet. Lampen er fra en nedlagt festsal. FOTO: FILIPPA TREDAL

Helt øverst bor scenograf Cian Bornebusch, hennes mann Peter Alvérus og deres to hunder.

HER BOR JEG: Cian Bornebusch har jobbet som scenograf siden 1979. FOTO: FILIPPA TREDAL

Paret, som kun leier, fant boligen for ti år siden.

De falt umiddelbart for beliggenheten, sjarmen og størrelsen. De falt for stukkaturen, kakkelovnene, vinduene og det gjennomgående lyset.

LOUNGEN: Innenfor de doble dørene finnes loungeområdet. Buddha-figurer, masker, dyrefigurer og personlige motiver gir rommet personlighet. En sittebenk strekker seg fra vegg til vegg og er dekket med puter. FOTO: FILIPPA TREDAL

Cian Bornebusch hadde bodd i området tidligere. Det var som å komme hjem.

Tar med rekvisitter

UTSMYKNING: Den grønne kakkelovnen er en utsmykning i rommet. Boligen har tre gamle ovner. De kan dessverre ikke tas i bruk. En gjeng med hunder laget i gips står samlet foran peisen i spisestuen. Cian har hele 68 ulike og er stadig på jakt etter flere. FOTO: FILIPPA TREDAL

Ved overtagelsen var Cian fast bestemt på å skape atmosfære.

Boligen har store åpne rom. Og hele tre store stuer.

VEL BEKOMME: Fem stoler rundt et hvitmalt bord. Alt er kjøpt på ulike loppemarkeder i Sverige. Tapetet fra Fornasetti var et vågalt trekk i kontrast mot kjøkkenets øvrige klassiske detaljer. FOTO: FILIPPA TREDAL

Veggene fikk en omgang med malerkosten, i tillegg satte de inn et nytt kjøkken.

Møblering var ingen utfordring for en scenograf som brenner for interiør. Cian Bornebusch hadde allerede alt hun trengte. Og litt til.

– Jeg har alltid vært glad i gamle ting og er eksponert for mye unikt gjennom min jobb. Det er et privilegium, forteller hun.

– I dagens samfunn kastes det for mye. Når jeg lager scenografi til et show, en film eller reklame, henter jeg inn de nødvendige møblene og detaljene som trengs. Jeg kjøper inn etter manus. Etter endt oppdrag har ikke lenger rekvisittene et hjem, så de blir ofte med hjem til meg. Jeg er sjefen over døde ting, ler Cian Bornebusch.

Kreativt par

Bornebusch startet som scenograf i 1979.

Før det jobbet hun med kostymer og søm. Det ble hennes vei inn i bransjen.

Cian møtte partneren Peter Alvérus for 29 år siden.

Da var han skuespiller, men da paret ble foreldre for 22 år siden, ga Alvérus opp skuespilleryrket.

I dag har de fire barn som alle har flyttet ut av redet.

Nå er Alvérus handyman og gründer. Han hjelper til med oppbygging av scenografien til Cian og han har stadig egne prosjekter på gang.

Paret er en god match – til tross for at Alvérus ikke er noe særlig glad i ting.

68 hundefigurer

Cian Bornebusch lar seg ikke påvirke av motebildet eller trender.

Hun er fast bestemt på at trender har kort levetid.

Derfor er boligen som et museum, et slags hjemmet med det rare i. Det består av en salig blanding av gammel og nytt, men mest gammelt.

Tingene har historie, de har levd et liv. Og Cian ser verdi i det meste.

– Jeg savner tomme rom og rene flater, smiler Cian Bornebusch. – Stadig forsøker jeg å ta bort ting, men det går ikke.

Blant favorittene er et stort rødt butikkskilt, en over én meter høy leopardfigur og en utstillingsdukke, som Cian kaller for sin venn.

For ikke å glemme hennes samling av hundefigurer, hele 68 stykker!

LOUNGEN: Innenfor de doble dørene finnes loungeområdet. Buddha-figurer, masker, dyrefigurer og personlige motiver gir rommet personlighet. En sittebenk strekker seg fra vegg til vegg og er dekket med puter. FOTO: FILIPPA TREDAL

Hundeinteressen startet i 1985. Den aller første gipshunden ble kjøpt inn til en jobb. Da var det gjort.

Maksimalist

– Jeg er over middels opptatt av ting og atmosfære, forteller Cian Bornebusch.

– Tidsepokene Art Deco og Art Nouveau appellerer til meg. Jeg er ingen minimalist og er glad for det. Jeg blir glad av å omgi meg med unike ting, smiler hun.

Helt fra Cian Bornebusch var jentunge, har hun vært fascinert av objekter.

Men likevel; hadde hun mistet alt, ville det ikke vært verdens undergang.

På fritiden er hun stadig på loppemarkeder og gjenbruksbutikker.

Hun syr, maler, pusler med prosjekter og redesigner. I boligen finner vi særegne lamper garantert ingen andre har.

Cian tar det hun har for hånden, og forvandler det.

Driver hotell i festning

Paret har flere baller i luften.

I tillegg til jobbene i Stockholm, driver de et hotell. Nærmere bestemt Fårösunds Fästning.

Paret har bygget om en gammel festning på Gotland.

Han sto for tegningene og ideen. Hun for innredningen.

Det er nå et sommerhotell, og i juni, juli og august pakker paret sekken og setter kurs mot svenskekysten.

– Det er en avkobling fra storbyen. Og det betyr tid med hverandre, selv om vi har mange gjester. Det gir påfyll. Hva ville livet vært uten kontraster, sier Cian Bornebusch.