Det er sommer i Trøndelag. Humla suser, småbyen er ren idyll, og en lav kveldssol skinner i den vakre hagen.

BASSENG: Bassenget fantes i hagen da Rune kjøpte huset. I ettertid har han laget en liten forhøyning med et parasollblad støpt i betong, som ved hjelp av en slange er blitt en liten fontene med pulssenkende, sildrende lyd. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Rune Johannessen, som er født og oppvokst i Verdal, bodde i et hus et par kilometer unna, men da familien trengte større plass for 16 år siden, kom han over dette huset fra 1952 i Bakkegata og slo til.

PUMPE: Den rustne pumpen under villvinen har Rune fått av bekjente. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Nå bor han her med samboer Merete Sende, hans barn Ole Mathias, Tora Marie og Henning, hennes datter Amanda og hunden Willie.

Og hagen er blitt en oase som stadig har besøk av folk som vil la seg inspirere.

Mye arbeid

VINTERHAGE: Vinterhagen har fått navnet ”La Bella Vita”. Taklukene er temperaturstyrt og åpner seg selv når det er 18–20 grader. Sofaen er kjøpt i en brukthandel, mens de andre møblene er noe Rune Johannessen har hatt i mange år. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Et steinbord og et lite basseng fantes i hagen fra før, ellers var det ganske åpent. «Her kan det bli fint!», tenkte Rune og satte i gang.

PAUSEBENK: Benken utenfor vinterhagen er perfekt for en pause. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Gartnerutdannet som han er, skjønte han at han hadde mange års arbeid foran seg, men at det kom til å være verdt strevet.

– Det fantes to frukttrær her, og en del bærbusker, men ellers var det ingenting i hagen. Grus og plen fløt i ett, og det var ikke spesielt koselig, forteller Rune Johannessen, som gikk i gang og delte inn hagen i flere soner.

BYGD PÅ: Huset er bygget i 1952, og for et par år siden sto utbygget med den flotte vinterhagen ferdig. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Her har han laget koselige, små stier mellom de ulike områdene.

– Jeg liker å skape små rom, få skikkelig romfølelse utendørs. Jeg synes det er fint med små «øyer» i hagen hvor jeg integrerer busker, trær og stauder.

Steinbordet og bassenget ble utgangspunkt for en sti med pergola fra gårdsplassen og inn til hagens midtpunkt.

BYGD PÅ: Huset er bygget i 1952, og for et par år siden sto utbygget med den flotte vinterhagen ferdig. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Hver krok på den 1,7 mål store tomten er utnyttet. Her er det mange sittegrupper, grønnsakshage, drivhus og kompost.

BØK: Rundt deler av hagen har Rune plantet en bøkehekk med portal ut mot veien. -Hvis man ønsker en hekk som er omtrent en meter høy, passer bøk bra, den er lett å klippe og holde på det nivået, sier Rune Johannessen. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

– Jeg er opptatt av å bevare sjelen til ting, og jeg vil at alt skal smelte sammen her. Det synes jeg at jeg har fått til.

Helårshage

Nå er han kommet dit at hagen stort sett gjør seg selv.

PAR I HAGE: Merete Sende og Rune Johannessen har lagt ned mye arbeid i den flotte hagen sin i Verdal. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Litt luking på vårparten må til, men etter som årene er gått, har de fleste vekstene blitt så store at det ikke alltid er lett å se ugresset mellom dem, så da er det ikke så nøye.

– Litt ugress må man tåle. Dette er en brukshage hvor vi skal trives og slappe av, vi skal ikke være nødt til å stresse for å holde det strøkent. Det er viktig.

PERGOLA: Steinbordet og bassenget fantes i hagen fra før og ble utgangspunkt for en sti med pergola inn mot hagens midtpunkt. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Viktig er det også å kunne ha glede av hagen hele året, ikke bare i sommermånedene.

INNGANG TIL KOMPOST: Vakker villvin omkranser inngangspartiet til komposthaugen og hageskuret. Tønnen har Rune fått av bekjente. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

– Jeg har vært bevisst på å lage en helårshage. Vinteren i Trøndelag kan være temmelig naken, og jeg liker å ha noe fint i hagen også da, derfor har jeg vært nøye i planleggingen og skapt mye vintergrønt. De ulike årstidene har hver sin sjarm, og det er alltid godt at hagen forandrer seg gjennom året, ellers hadde man blitt lei.

Hageplanlegging

LEONARDO: Rosene utenfor vinterhagen er av typen Leonardo da Vinci, de er hardføre og blomstrer uavbrutt gjennom hele sommeren. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Rune Johannessen tok gartnerutdannelse tidlig på 90-tallet og jobbet som gartner i 20 år.

For fire år siden startet han butikken Cartofflene i Verdal sentrum, hvor det er fokus på hage og interiør. Et lite galleri er det også blitt plass til. I tillegg driver han med hagedesign.

SITTEGRUPPE: Flere steder i hagen har Rune Johannessen laget små sittegrupper. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

– Folk vil ofte ha en fin hage, men mange vet ikke helt hvordan de skal gå frem og hvordan de skal planlegge. Hvor skal det stå store trær? Hvor passer det best med mindre busker? Jeg har etter hvert fått lang nok erfaring til å se helheten og plassere trær og vekster på riktig sted med én gang, og vite hvordan det kommer til å se ut flere år frem i tid. Det er viktig å plante trær på rett sted, da trenger de ikke å hugges ned etter noen år. Jeg er veldig glad i trær, og synes generelt at folk har en tendens til å hugge ned for mange av dem.

ENGLEFINT: Tomme vinflasker med englevinger. Sånt blir det pynt av. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Orangeri

Rune og Merete er anglofile og svært svake for engelske hager.

Å kjøre rundt i Sør-England og besøke den ene lille landsbyen etter den andre og se alle de vakre hagene, det er den beste ferien de kan tenke seg.

VOLUM: Rune Johannessen har fått laget flere rustsøyler, eller rustkoner, som er plassert i hagen. Han tenkte egentlig å ha gress i dem, men synes de er fine i seg selv. -Det er viktig å tenke volum i en hage, ellers kan det bli for smått, sier han. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

Her henter de enorme mengder inspirasjon og ideer.

RUSTNE: Rustne fuglebrett er hengt opp i trær i hagen. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

I mange år drømte de om å ha et orangeri i hagen, og i 2013 sto det endelig ferdig. «La Bella Vita» – det gode liv – har de kalt den fine vinterhagen.

FONTENE: Bassenget fantes i hagen da Rune kjøpte huset. I ettertid har han laget en liten forhøyning med et parasollblad støpt i betong, som ved hjelp av en slange er blitt en liten fontene med pulssenkende, sildrende lyd. FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

– Det er en litt for stor kostnad å ha varmen på der inne hele vinteren, så det har vi foreløpig ikke gjort. Men solen varmer godt fra tidlig vår til sen høst, så vi har hatt mye glede av orangeriet også utenom sommersesongen, forteller Rune Johannessen.

DET GODE LIV: Vinterhagen er lys og trivelig, og har fått navnet «La Bella Vita». FOTO: KJERSTI LUNNAN AASS

For at det ikke skal bli for varmt der om sommeren, har de temperaturstyrt takluke som åpner seg automatisk når det er rundt 20 grader der inne.

Og skulle det likevel være for varmt å sitte der en sommerkveld, kan man alltids kjøle seg litt ned med kald drikke på verandaen i sørstatsstil.