Huset som sto der først, er et mørkt trehus, bygget cirka 1930. Det tilhørte tidligere onkelen til Jørgen Juel Andersen, og Andersen fikk tilbud om å kjøpe en del av tomten.
FARGERIKT: Kjøkkenet har flere fargerike blikkfang. FOTO: NTB Scanpix
– Først ønsket vi å bygge et frittstående hus på tomten, men det ville blitt ganske lite, forteller han.
Avstanden mellom husene ville heller ikke kunne brukes på en god måte som hage.
– Det ville blitt et areal mellom husene som verken vi, eller de ville hatt særlig stor glede av, sier han.
PÅ TOPPEN: På takterrassen ville familien egentlig bygge et innglassert rom. Det tok for lang tid å få det godkjent hos kommunen, så de nøyet seg med takvindu. FOTO: NTB SCANPIX
Tomten var stor, på nesten 1,3 mål, men spesielle reguleringer for området tilsa at Byantikvaren måtte gjøre utgravninger hvis de skulle bygge enten en enebolig over 70 m² eller et tilbygg på over 100 m². Onkelen ønsket å unngå utgravning. Hva var da den beste løsningen?
Større tomt
Arkitekten bak huset, Bibbi Sandbu i Landsbyarkitektene, kom på ideen om å flytte husene sammen. Det gamle huset var allerede seksjonert til en tomannsbolig.
Nå ble seksjoneringen gjort om fra horisontal til vertikal. Dermed kunne grunnflaten på det nye huset – som ble definert som tilbygg – økes til snaut 100 m², og mer plass ble frigjort ute.
Der kan barna til Juel Andersen og samboer Ingrid Juel Langmoen, Aurora (2,5) og Sondre (5), boltre seg med sklie, huskestativ og god plass.
– Slik fikk vi brukt hagen mye bedre, sier Langmoen.
– Å bygge til gir ofte bedre utnyttelse av tomten, forteller Sandbu.
SPILL: Jørgen Juel Andersen og datteren Aurora bruker gjerne husets spillavdeling. FOTO: NTB Scanpix
Hagen ble seksjonert etter at huset sto ferdig, og det opprinnelige huset fikk nye eiere.
Har du tips om boligsaker? Send oss en mail!
Tilpassing
Sandbu forsøkte å gi det nye huset et moderne uttrykk, samtidig som det skulle tilpasses det gamle huset i materialvalg, farge og størrelse.
Fasadeplater i fibersement og flatt tak med takterrasse på toppen, med en tilhørende ståltrapp, gir et moderne preg, men nybygget reflekterer også det gamle.
TRIVES: Ingrid Juel Lagmoen, Jørgen Juel Andersen og barna Sondre (5) og Aurora (2,5) trives i det nye huset. FOTO: NTB Scanpix
Gesimshøyden (avstanden fra bakken til overgangen mellom vegg og tak) er den samme – 6,9 meter – og panelet er liggende på begge husene.
– Det nye huset skulle underordne seg det gamle uten å prøve å etterligne det, forklarer Sandbu.
Hun er klar på at en frittstående enebolig gir større frihet i utformingen enn tilbygg, som gjerne krever at man tilpasser seg det eksisterende og ikke endrer terrenget særlig. Sandbu mener imidlertid at man bør få stå relativt fritt i utformingen av tilbygg.
TRIVES: Ingrid Juel Lagmoen, Jørgen Juel Andersen og barna Sondre (5) og Aurora (2,5) trives i det nye huset. FOTO: NTB Scanpix
– Når man bygger i samme stil som det gamle, blir det ofte dårligere. Da kan det være bedre å heller trekke det moderne uttrykket lengre, mener hun.
Rev mellombygget
Noen ekstra utfordringer kan komme ved å bygge inntil et annet hus.
– Påkoblingen kan være teknisk vanskelig. I dette tilfellet hadde ikke mellombygget på det gamle huset kjeller, slik som det nye. Det nye ville altså gå dypere, forteller Sandbu.
Hele det gamle mellombygget, bygget på 70-tallet, måtte rives og settes opp på nytt.
LYST: Vindu i taket over trappen gir større romfølelse og mye lys. FOTO: NTB Scanpix
Da fikk det også elementer som binder sammen det nye og gamle, som smale, avlange vinduer, slike som også Juel Andersen har i sitt hus.
KJØKKEN: Store vindusflater gir godt med lys inn til kjøkkenet, som er åpent, med plass til både spisestue, kjøkkenbenk og sofakrok med peis. FOTO: NTB Scanpix
En av tingene Juel Andersen er spesielt fornøyd med inne i huset, er trappen, som de tegnet sammen med trappedesigneren. Spilene i rekkverket i trappen er ulike, både i tykkelse, bredde og fargenyanse på treet.
– Vi ønsket et organisk utseende. Nye hus kan gjerne bli litt vel sterile, mener Juel Andersen.
Han er også svært tilfreds med å ha latt en lampebutikk (Kolstad lys i Bærum) få komme med forslag til belysningen i hele huset, basert på arkitekttegningene.
Kärs eikegulv går igjen på alle gulv, også i utleiedelen i kjelleren.
SKULPTURELL: Blå Round One-stol fra Hay. – Den er ikke spesielt god, men ungene liker den, sier Jørgen Juel Andersen. FOTO: NTB Scanpix
Underveis i prosessen ble det klart at huset trengte en bærende stolpe i stuen i andre etasje. Det løste arkitekten ved å tegne en integrert hylle rundt pipen. Familien fant ut at de fleste møblene de allerede hadde, ikke passet inn noe sted. Mye er derfor kjøpt nytt, spesielt tilpasset rommene i huset.
Lydtett til nabo
De gikk en rekke runder med plan- og bygningsetaten i kommunen for å få lov til å bygge et hus i en annen stil enn det første huset. Arkitekt Sandbu anbefaler alle med lignende byggeønsker å få i stand en forhåndskonferanse med kommunen.
TRAPPEFINT: Ice Globe-lampe i trappen. FOTO: NTB Scanpix
TETT: Det gamle huset forbindes med det nye via et mellombygg. FOTO: NRB Scanpix
– Regn med en del søknader, advarer Ingrid Ingrid Juel Langmoen.
I stedet for glasshuset de ønsket på terrassen, endte de opp med å legge inn opphøyde takvinduer, som gir stor romfølelse i trappen og godt med lys inn i huset.
Det som først og fremst trakk opp kostnadene, var å legge til rette for kjeller med utleiedel. Da måtte de grave opp grunnen.
SPILLAVDELING: En av sofakrokene er blitt husets spillavdeling. Der samles familien over spillebrettene. FOTO: NTB Scanpix
– Grunnarbeid er dyrt, understreker Andersen.
TRAPP: Rekkverket i trappen har spiler i ulik bredde og tykkelse. FOTO: NTB Scanpix
Utleiedelen har fått egen inngang, med trapp som går mellom de to husene. Trappesjakten fungerer også som støyisolering.
– Den tette beliggenheten er faktisk hundre prosent problemfri. Vi hører aldri noen ting fra naboen, forteller Andersen.
Slik er lovverket:
- Hvis du ønsker å bygge et tilbygg helt inntil eksisterende bolig, som en egen boenhet, er det i hovedsak plan- og bygningsloven med underliggende forskrifter du må forholde deg til.
- – Det er mange forhold man bør være oppmerksom på, forteller Ketil Krogstad, avdelingsdirektør ved Direktoratet for byggkvalitet.
- – For det første kan det være lokale rammer i kommunen av betydning, gitt i arealplan/reguleringsplan. I tillegg er det en rekke tekniske bestemmelser i plan- og bygningsloven som må tilfredsstilles.
- For eksempel har loven krav om minimum fire meter avstand til nabogrense, men avstandsregler i kommunens reguleringsplan kan overstyre denne.
- Lovbestemmelsene skal sikre at nye boliger får riktig kvalitet. Helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet står sentralt.
- Det er et krav i loven om at man må engasjere profesjonelle aktører, eller såkalte ansvarlige foretak.
- – De ansvarlige foretakene får et selvstendig ansvar for at kravene oppfylles, forteller Krogstad.
- Hvis man ønsker å opprette ny eiendom, eller endre en eiendom, må man søke om tillatelse. Man må gi et nabovarset på forhånd og identifisere nye grenser («rekvirere en oppmålingsforretning»).
