Rett nord for Vänersborg, inntil en hvit sandstrand, ligger det lille lokalsamfunnet Sikhall.

Et hus skiller seg ut fra den mer tradisjonelle og svenske trehusbebyggelsen.

Familien Solvarms hjem er et tømmerhus bygget inne i et 300 kvadratmeter stort drivhus.

FRUKTBLOMST: Ekteparet Solvarm betrakter humla som har våknet fra vinterdvalen og er i full gang med pollinering av fruktblomstene. I løpet av kort tid vil det være tett av grønne vekster rundt tømmerhuset. FOTO: Karen Gjermundrød

FRUKTBLOMST: Ekteparet Solvarm betrakter humla som har våknet fra vinterdvalen og er i full gang med pollinering av fruktblomstene. I løpet av kort tid vil det være tett av grønne vekster rundt tømmerhuset.
FOTO: Karen Gjermundrød

Dyrker kiwi og vannmelon

I det de kaller for et naturhus har de sitt eget kretsløp og middelhavsklima store deler av året.

Akkurat nå blomstrer aprikos-, fersken- og fikenblomstene.

Om et par måneder kan familien plukke og spise vannmeloner, druer, kiwi, tomat og agurk i så store mengder at de knapt vil klare å spise alt selv.

Vannet sildrer i den lille vollgraven mens Anders og Rosemary Solvarm entusiastisk betrakter den ene humla som foreløpig er våknet til liv fra vinterdvalen, og er i ferd med å pollinere fruktblomstene.

– For at vi skal få frukt, må blomstene pollineres. Tidligere har barna gått rundt med pensel, forklarer Anders Solvarm.

Ortopediingeniøren har alltid vært naturinteressert, men han er blitt enda mer observant på hvordan naturen fungerer etter å ha bodd 15 år i middelhavshagen.

At de skulle bo i et drivhus, hadde de ingen anelse om da de begynte å bygge tømmerhuset i 1998.

Opprinnelig ble drivhuset satt opp som en beskyttelse et par år senere, på grunn av mye uforutsigbart vær da Anders arbeidet med laftingen.

Drivhuset fikk stå, og idéene har tatt form underveis.

– Ved en tilfeldighet kom jeg over en bok om en arkitekt i Stockholm som hadde satt et drivhus over huset sitt på slutten av 70-tallet. Jeg lånte den med meg hjem og forstod at dette handlet om så mye mer. Så tok jeg kontakt med arkitekt Bengt Warne, som endte opp med å bli både en mentor, guide og god venn for oss, forteller Anders.

Dette førte til at de i dag bor i et familiehus med middelhavsklima.

I tillegg til et behagelig klima, er lavt energiforbruk og matproduksjon fordeler som følger med.

GJENBRUK: Familien bruker avløpsvann til plantene. -Det du slipper ut er faktisk nok til å gi gjødsel til den mengden vekster som skal til for å fore deg, forklarer Anders Solvarm. FOTO: Karen Gjermundrød

GJENBRUK: Familien bruker avløpsvann til plantene. -Det du slipper ut er faktisk nok til å gi gjødsel til den mengden vekster som skal til for å fore deg, forklarer Anders Solvarm.
FOTO: Karen Gjermundrød

– Siden barna var små har de kunnet plukke og forsyne seg med blant annet tomat og agurk, samt spise aprikos og druer rett fra trærne, sier Rosemary Solvarm.

 

God samvittighet

Ekteparet peker på forskning som sier at den vestlige verdens levesett er i utakt med jordklodens klima- og naturressurser.

– Vaner er vanskelige å snu. Vi fortsetter i de samme mønstrene med for eksempel holdningen om at kommunen eller staten får ordne opp og rense havet og sjøene. Det som er så bra med dette huset, er at her inne blir vi selv ansvarlige, da alt kommer rett tilbake til oss, påpeker Anders.

I familien Solvarms bolig lever de i et kretsløp der alt avløpsvann går ut igjen til plantene.

Dette fører blant annet til at de kun tar miljømerkede varer inn i husholdningen.

– Mikrolivet må ivaretas for å kunne omdanne næringen, og da kan vi ikke helle gift i det.

Ekteparet kan ikke lenger se for seg å skulle bo i et vanlig hus.

TID FOR SPILL: Bordtennis på takterrassen. FOTO: Karen Gjermundrød

TID FOR SPILL: Bordtennis på takterrassen.
FOTO: Karen Gjermundrød

– Mange kunne nok tenke seg middelhavsklimaet, og synes kanskje dette med biologi, planter og avløpssystem lyder tungt. Men uten planter blir det veldig tørt og varmt, da det er plantene som fukter luften. De sprer gode dufter og du får noe tilbake, påpeker Anders.

Boformen er blitt en livsstil og nærmest et kall for ham.

– Å ha det godt, med god samvittighet er hele poenget. Det er derfor jeg gjør dette, noen må vise at det er mulig. Om jeg ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

I dag jobber han som konsulent for folk som ønsker å bygge noe lignende og har dannet en samarbeidsgruppe bestående en arkitekt, en bygningsingeniør og en sivilingeniør i energiteknikk, i tillegg til ham selv som har god erfaring med kretsløpssystemet.

KLAR FOR SOMMER: Det er småplanter på gang, blant annet gresskar, tomat, paprika, aubergine og melon. FOTO: Karen Gjermundrød

KLAR FOR SOMMER: Det er småplanter på gang, blant annet gresskar, tomat, paprika, aubergine og melon.
FOTO: Karen Gjermundrød

40 grader på taket

Innbydende sofaer og hagemøbler under parasoller side om side med blomstrende sitrustrær er som en middelhavsdrøm.

På solrike sommerdager fører strålevarmen til at det kan bli opptil 40 grader på taket. Da går de bare opp dit om kvelden.

Nede, i det de kaller Italia, kan det bli 30 grader i solen og 25 grader i skyggen. Da er det godt at man kan avkjøle seg i Vänern.

Og inne i tømmerhuset holder det seg kjølig og godt midt på sommeren.

– Det beste med den «positive drivhuseffekten» er middagene under stjernene på taket hvor vi kan late som vi er i Hellas store deler av året, legger Rosemary til.