– Her ser du en av forskjellene mellom å bo i et nytt og et gammelt hus, sier Bjørge Sandberg-Kristoffersen, og viser frem det innerste laget av vinduer som han akkurat har tatt ned for sommeren.

ORIGINALT: Da Bjørge Sandberg-Kristoffersen og familien overtok dette huset i nyklassistisk stil i fjor, var alt fra vinduer til sikringsboks originalt fra byggeåret. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

– Det fremstilles ofte som om drømmen er å kunne sitte i sofaen og styre lys og varme med ipaden. I et gammelt hus, derimot, må du hente ved, fyre opp om morgenen og ta ned innervinduene for sommeren. Jeg tror likevel det har noe for seg – man kommer tettere på huset, omgivelsene og årstidene, og regulerer temperaturen mer etter behov, mener han.

BYTTET VINDUER: Vinterhagen skal etter hvert også renoveres. Her har vinduene blitt så morkne at de må byttes ut. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

Lyden av regn som trommer mot taket, og å kjenne luktene og lyset som følger med årstidene, er andre hyggelige sideeffekter av et gammelt og uisolert hus.

– Moderne hus, på sin side, er tette og stille – det eneste man hører, er suset fra ventilasjonsanlegget, sier han.

God vedvarme

Da familien Sandberg-Kristoffersen i fjor startet renoveringen av en villa fra 1935, var det slett ingen selvfølge at vedfyring og uisolerte vegger skulle bli resultatet.

Bjørge jobber nemlig som energi- og passivhusrådgiver i Entelligens AS.

FLYTTET KJØKKEN: Kjøkkenet ble flyttet ut i stuen for å korte ned rørsystemet, slik at man dermed kunne bruke mindre energi på varmtvannsoppvarming. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

– I utgangspunktet hadde jeg tenkt å etterisolere. Men tykkere vegger ville endret utseende på huset. Jeg innså at jeg måtte finne andre måter å realisere min drøm om et energieffektivt hus på, forteller han.

Veggene i Villa Dammen forble uisolerte, men sprekker mellom vindus- og dørkarmer, vegg og gulv ble tettet med linull og vindsperreduk.

VINTERHAGEN: Bjørge Sandberg-Kristoffersen har fremdeles renovering av vinterhagen foran seg. Den er iskald om vinteren, og stekende het om sommeren. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

Gulv og loft ble etterisolert med miljøvennlig linull- og trefiberisolasjon.

Det ble lagt et nytt gulv i heltre som kunne holde godt på varmen. Og i midten av det hele fikk familien murt en stor masseovn laget av 2000 kilo teglstein.

– Ovnen står for oppvarmingen av hele huset. Røyken føres i slynger inne i konstruksjonen slik at man får en stor varmeavgivende flate. Teglsteinen holder dessuten godt på varmen. Et døgn etter at ovnen er slukket, holder steinen fremdeles 35 grader, forklarer han.

OPPVARMING: I stuen er det satt inn en masseovn som gir oppvarming til hele boligen. Røyken sirkuleres rundt i teglsteinskonstruksjonen, noe som gir en stor varmeavgivende flate som holder seg varm lenge. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

Ovnen sørger også for deler av husets varmtvann ved at kaldt vann sirkuleres i en rørsløyfe i ovnsveggen.

Takket være masseovnen har huset kommet seg gjennom vinteren med samme strømforbruk som et passivhus (10.000 kWh). I tillegg har familien på fire brukt 9000 kWh med ved.

Bærekraftig renovering

Å rehabilitere i tråd med husets byggestil har hele tiden vært målet for familien.

De har blant annet skrapt seg gjennom flere lag med maling for å finne de originale fargene både inn- og utvendig.

De har brukt datidens linoljemaling til å male med.

LINOLJE: Linoljemaling har vært brukt i Norge i århundrer, og Villa Dammen får nå nye strøk med den gamle malingstypen. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

Også vinduene er originale.

– Vinduene er åtti år gamle, og ved å restaurere dem holder de kanskje åtti år til. Nye vinduer er mer energieffektive, men vil samtidig ha en mer begrenset levetid, sier Sandberg-Kristoffersen.

Han mener myndighetene og Enova har et for ensidig fokus på å oppgradere eldre hus til dagens standard.

– Nye materialer er ofte lite miljøvennlige, de krever mye energi å produsere, transportere og montere, og de er vanskelige å resirkulere. Jeg mener det er mer bærekraftig å renovere ved å vurdere bevaring på lik linje med energitiltak, sier han.

ORIGINAL: Innervinduene er tatt ned for sommeren. Den blågrønne fargen på veggen er den originale fra 1935. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

Og roser samtidig kvaliteten på 1930-tallets materialer.

– Før krigen bygget man med naturlige, kortreiste materialer av høy kvalitet, sier han.

Veien mot skånsom renovering har ikke bare vært enkel.

– Mange håndverkere har ikke den nødvendige kompetansen. Vi har måttet jobbe for å finne de rette folkene og de rette løsningene, sier han. På villadammen.no kan interesserte lese mer om de valgene som er gjort.

Rekordstor interesse

Villa Dammen er ikke det eneste eldre huset som renoveres av entusiaster.

Norsk Kulturminnefond hadde et rekordhøyt antall søkere i siste tildelingsrunde.

OPPRINNELIG FARGE: Ved å skrape seg gjennom malingslagene har familien funnet fargen som huset opprinnelig hadde. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

– Økningen kommer nok både fordi interessen for kulturminnevern er større, og fordi flere har kjennskap til fondet, sier kommunikasjonsrådgiver Linda Herud.

Norsk Kulturminnefond gir støtte til privatpersoner som vil ta vare på eldre bygninger og andre kulturminner. Nærmere 800 søkere søkte om tilsammen 234 millioner kroner i denne runden.

SPESIALLAGET: I gangen har en møbelsnekker laget en ny garderobeløsning som står i stil med huset. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

– Mange søker om støtte til å renovere sine privatboliger. Dette skal være et lavterskeltilbud. Søkerne må imidlertid oppfylle visse vilkår, som at minst mulig skal byttes ut, og at det som byttes ut erstattes med tilsvarende materialer, sier Herud.

Ikke bare for entusiaster

Else Rønnevig er en av Norges bevaringsentusiaster.

Hun fikk tilnavnet «Sprossa» da hun rundt 1980 engasjerte seg for å bevare og restaurere originale vinduer i gamle hus fremfor å bytte dem ut, og har siden arbeidet med kulturvern og bygningsmiljø.

– Jeg kjøpte en sveitservilla midt på 1980-tallet som jeg renoverte ved å ta vare på mest mulig av det opprinnelige. Den gangen ristet de fleste på hodet over prosjektet. Interessen for å bevare gamle hus er langt større nå, sier hun.

HELTRE: Kjøkkenet er i heltre, og er valgt for å kunne vare i mange år. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

I vår har hun i samarbeid med Fortidsminneforeningen vært ute på en foredragsturné om bygningsvern, og har besøkt 45 steder fra Lillesand i sør til Vardø i nord.

– Folk pusser fremdeles opp altfor mye. De pusser bort sjarm og sjel, og tar ikke vare på kulturarven vår, mener hun.

Hovedformålet med turneen er å alminneliggjøre bygningsvernet.

– Jeg vil vise hvordan folk lettere kan ta de rette valgene når gamle hus skal restaureres. Å ta vare på gamle hus skal ikke være kun for spesielt interesserte, mener hun.

Vi tror du også vil like disse sakene:

Prinsipper for å ta vare på gamle hus:

  • Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut. Selv om gamle originale materialer kan se nedbrutte ut, er de ofte i langt bedre stand enn førsteinntrykket skulle tilsi. De vil høyst sannsynlig også holde lengre enn nye bygningsdeler.
  • Gjør så lite som mulig, bevar og sett bygningens originale deler i stand.
  • Gamle hus kan gjerne få se gamle ut. Bevar bygningsdeler som viser slitasje. De er en del av bygningens historie.
  • Bruk tradisjonelle materialer, konstruksjoner og metoder. De tradisjonelle materialene går bedre sammen med de gamle materialene og bygningsdelene.
  • Foretrekk kvalitet fremfor kortsiktig økonomi.
  • Prøv å løse nye funksjonskrav ved å utnytte bygningens egne muligheter.

(Kilde: Riksantikvaren)

Hjelp for deg som skal restaurere:

  • Villadammen.no: Her kan du lese mer om restaureringen av Villa Dammen, med grundige redegjørelser for de løsningene som er valgt.
  • Byggogbevar.no: Bygg og Bevar er et samarbeidsprosjekt mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening, og har som mål å spre kunnskap om hvordan gamle hus skal vedlikeholdes og settes i stand i tråd med bygningens stil og egenart. Her finner du mye informasjon om hvordan du kan gjøre ting selv, og hvem som eventuelt kan hjelpe deg.
  • Kulturminnefondet.no: Dette er stedet å gå dersom du vil søke om støtte til restaurering. På nettsiden finnes også nyttig fagstoff.
  • Historiskehus.no: Historiske hus er et firma som kan hjelpe deg med vindusrestaurering og bygningsantikvarisk rådgivning.
  • Gamletrehus.no: Nettsted med inspirasjon, tips og ideer relatert til gamle hus – interiør, eksteriør og utemiljø.
  • Moloas.com: Selger originale bygningsdetaljer man trenger for å restaurere et gammelt hus, blant annet linoljemaling, historiske tapeter, ventiler til beslag og lysbrytere.