Det framgår av en rapport om forbrukertrender som blir lagt frem torsdag av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Svært mange boligeiere har lån med pant i egen bolig. Av de ordinære boliglånene som er tatt ut de siste fem årene, er bare 40 prosent brukt til å betale for bolig og/eller hytte. Et mindretall bruker lånet til både eiendom og forbruk, mens altså 50 prosent kun anvender lånene til forbruk.

Belåner boligen for å øke velstanden

I perioden 2013 til 2015 brukte en av fire boliglånet til oppussing, og en av fem brukte det til bilkjøp. Disse tallene har vært nærmest uendret i de tre årene. I samme periode skjedde det imidlertid en tredobling i andelen som brukte boliglån til å betale ned annen gjeld, fra 6 til 19 prosent.

– Dette kan ha sammenheng med at boligrenten til husholdninger har gått ned de senere år, og det kan derfor være rasjonelt for forbrukerne å ta opp banklån med sikkerhet i boligen for å betale ned på annen gjeld med høyere rente, heter det i rapporten fra SIFO.

Jo eldre folk er, desto større er tendensen til å belåne boligen for å øke velstanden med ny bil eller nyoppussing.

I aldersgruppen 18 til 29 år er det bare 15 prosent som bruker boliglånet til forbruk, mens tilsvarende andel for aldersgruppen 29 til 44 år er dobbelt så stor, 31 prosent. I aldersgruppen 45 til 59 år bruker 62 prosent boliglånet til forbruk. I den eldste aldersgruppen er tallet hele 69 prosent, sju av ti. Dette henger sammen med at eldre i langt større grad enn yngre kan stille sikkerhet bak lånene. Langvarige kundeforhold til bankene kan også slå ut til de eldres fordel når lån skal innvilges.

Tåler lite renteøkning

SIFO har også undersøkt i hvilke grad folk har økonomi med dagens forbruk til å takle en renteøkning på lånet. Selv med dagens svært lave renter svarer 8 prosent at de ikke har mulighet til å håndtere en slik renteøkning i det hele tatt, og 9 prosent svarer at de ikke kan klare mer enn 500 kroner ekstrautgifter per måned.

Bare én av seks svarer at de kan takle en renteøkning som innebærer mer enn 5.000 kroner ekstra i utbetalinger per måned.

Det er alltid en viss andel av befolkningen som allerede har problemer med å betale regningene sine. I 2014 og 2015 hadde henholdsvis 5,8 prosent og 6,5 prosent av husholdningene ofte eller alltid pengemangel.

Hvor mange i befolkningen som har problemer med å betale regningene sine henger ofte sammen med rentenivået. Men etter finanskrisen høsten 2008 har ikke dette vært tilfellet i like stor grad i Norge, og andelen med såkalt tilbakevendende betalingsproblemer har økt selv med dagens lave rentenivå.

Uoversiktlig økonomi

Den vanligste hovedårsaken til problemene er mangel på oversikt og forglemmelser knyttet til betalinger. Endringer i inntekt, særlig arbeidsløshet, er nest hyppigste grunn, mens husholdningens lån var på tredjeplass. Desto flere lån husholdningene hadde, desto oftere oppga de at det var manglende oversikt som førte til at de hadde tilbakevendende betalingsproblemer.

– Når arbeidsledigheten nå stiger er det grunn til å frykte at i tiden fremover vil flere husholdninger få tilbakevendende betalingsproblemer, påpeker SIFO.

Over 300.000 tåler ikke renteøkning

En renteøkning på 1 prosentpoeng eller mer vil knekke økonomien for 13 prosent av de med boliglån, viser en ny undersøkelse.

Renta på boliglån kan bli rekordlav dersom Norges Bank torsdag kutter styringsrenta fra dagens 1 prosent. Boliglånsrenta ligger i dag rundt 2,5 prosent – og den kan bli sendt ned til rekordlave nivåer dersom styringsrenta senkes ytterligere.

– De lave rentene gjør oss sløve. Vi er blitt vant til at det er billig å låne penger, advarer forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Høyt forbruk

I en undersøkelse som Respons har utført for banken, svarer 7 prosent av de med boliglån at de ikke tåler en renteøkning i det hele tatt, mens 6 prosent sier at de vil tåle en renteøkning inntil 1 prosentpoeng.

Det betyr at 330.000 nordmenn har et forbruk som gjør at de får problemer dersom boliglånet blir dyrere.

Må tåle 7-tallet

Bare tre av ti med boliglån sier at de vil tåle en rentehevning på 5 prosentpoeng eller mer. Her burde det vært ti av ti, påpeker Gundersen:

– Alle med boliglån skal tåle en rente på minst 7-8 prosent. Ellers ville de ikke fått lån. Det er et tydelig faresignal når mange opplever at økonomien så vidt balanserer med dagens rentenivå, sier forbrukerøkonomen.

Ikke oversikt

Et annet funn som Gundersen mener gir grunn til bekymring, er at to av ti ikke vet om de tåler en høyere rente eller ei.

– Det er overraskende mange. Dette betyr at en halv million nordmenn mangler oversikt over en stor og viktig utgiftspost, poengterer Gundersen.

Spriker

Det er imidlertid ikke helt entydig at overskuddet fra lav rente brukes på økt forbruk.

I Respons-undersøkelsen sier halvparten at det de sparer på lav rente, går til økt forbruk, reiser eller annet. Den andre halvparten bruker pengene på ulike former for sparing eller raskere nedbetaling av gjeld.

I en undersøkelse som Sentio har utført for BN Bank, svarer derimot bare 14 prosent at de «handler mer enn om renten hadde vært høyere». 44 prosent sier de bruker det samme som de ville gjort om renta hadde vært høyere, mens 24 prosent sier at rentenivået ikke betyr noe for forbruket deres.

Vi tror du også vil like disse sakene: