Den ferskeste episoden er fra i Sandviken i Bergen, der en enebolig ble solgt denne uken. Paret som vant budrunden, fikk likevel ikke boligen. En av arvingene påberopte seg forkjøpsrett – og kjøpte de 133 kvadratmeterne for prisen markedet avgjorde at den skulle være.

Det finnes flere lignende tilfeller i hele Norge.

Kenneth Aadland– Det hender, dog ikke ofte, at folk bruker meglere og markedet til å finne ut hva som er “riktig” pris. Dette kan handle om arveoppgjør, skilsmissefordeling eller når studiekompisene skal selge etter eksamen, sier jurist og mangeårig megler i Bergen, Kenneth Aadland.

Jublet for drømmehuset

I Sandviken endte budrunden på 6,7 millioner. Høystbydende skal ha vært et par som jublet lykkelig over drømmehuset. Men så kom arvingen med sin forkjøpsrett, og kjøpte boligen.

Bonansa har fått tips om det andre som deltok i salgsprosessen mener var «en fiktive budrunde».

Kristina Justvik Støylen

Kristina Justvik Støylen

– Det var hele tiden avtalen, sier megler Kristina Justvik Støylen, som sto for salget.

– Arvingen skulle få tre inn på høyeste bud om ønskelig.

– Så da var budrunden fiktiv?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det var hele tiden en mulighet for at ingen av arvingene ville slå til. Og alle var informert om forkjøpsretten hele veien. Paret fikk budaksept med forbehold. Dette er akkurat slik det vil være når man kjøper i et borettslag, der det alltid er potensiell forkjøpsrett, understreker Støylen, og legger til:

– Men jeg skjønner jo at dette er kjedelig.

Prøver å unngå slike salg

Kenneth Aadland forteller at han har havnet i arvestrid og skilsmissebråk flere ganger, men at han prøver å unngå det etter beste evne.

– Vår jobb er å finne gode løsninger for alle dem vi jobber for, noen ganger kan det være riktig å legge i markedet, andre ganger kan man forenes tidligere. Jeg selger jo ikke boliger, jeg selger råd og liv. I slike tilfeller vil jeg normalt råde dem til å finne prisen på andre måter, sier den erfarne megleren.

– Men er ikke dette en god måte å få eksakt markedspris på da?

– Jo, men det er jo ikke gratis å selge en bolig via megler, så det er ikke sikkert dette er det mest rasjonelle. Og dette er jo også litt å føre markedet bak lyset. Jeg takker nei til slike oppdrag. Det er jo hele liv vi selger. På den annen side så kan man være ganske sikker på at eiendommen har blitt overtatt til riktig pris slik at det kanskje kan legge grunnlaget for en bedre fremtid om man er sikker på at det har vært en rettferdig overtakelse.

Aadland mener det oftere enn eksempelet i Sandviken – går motsatt vei.

– For mange år tilbake solgte jeg en landbrukseiendom nord for Bergen. Her hadde eierne hentet inn landbrukstakst på 650.000 kroner. Da jeg kom dit, så jeg med det samme at denne var for lav. Det var tre eldre søstre som skulle selge, og den enes sønn hevdet han hadde odel. De tre – hver for seg – svært hyggelige damene, snakket ikke sammen. Og jeg solgte eiendommen for 3,5 millioner. Da kom de inn og signerte salgspapirene uten et ord.

– Det samme skjedde for rundt 15 år siden, da jeg hadde med to arvinger å gjøre. I den budrunden gikk budene med brev, så det tok gjerne syv dager mellom hvert bud. Til slutt ga arvingen seg, fordi prisen var for høy, sier Aadland.

Prøver å lure meglerne

Samtidig mener Aadland det kan være lurt å hente inn råd fra noen som er helt objektive – særlig i skilsmisseoppgjør.

– Folk ønsker gjerne ikke å si hvorfor de skal selge i en skilsmissesituasjon der den ene skal overta, men du skjønner jo at hvis den ene parten smører cornflakes utover gulvet og nekter å støvsuge før vi kommer på besøk, så er det en person som ikke vil jobbe for en god pris. Det er ofte at den ene parten ikke er villig til å gjøre noen ting for å sørge for best mulig pris. Jeg holder på med et salg nå, der jeg ser at min verdivurdering og takstmannens vurdering spriker med en million. For det er jo klart at hvis den ene parten går rundt med takstmannen og snakker overdrevent om alt det han mener at er feil med en bolig så vil det prege taksten slik at den kanskje blir for lav. I alle slike tilfeller vil jeg råde folk til enten begge å være til stede, eller at ingen er det, sier Aadland.

Han sier det kan være enda flere ting som kompliserer salget i forbindelse med et samlivsbrudd.

– Du har faren til den ene som har bygget terrassen utenfor. Og så har du moren til den andre som har tapetsert stuen. Og slik kan det fortsette. Men i de aller fleste tilfellene ender det med at prisen er så høy at alle trekker seg og en kjøper utenfra får tilslaget, sier Aadland.

Petter Krantz (t.h.)

Petter Krantz (t.h.)

– Bruk flere takstmenn

Den erfarne megleren Petter Krantz sier han ofte får spørsmål om verdien på boligen når folk skal kjøpe hverandre ut.

– En meglers vurdering er ikke godt nok, så da må jo nesten boligen legges ut for salg. Hvis man da ordner seg forkjøpsrett, får man den rette prisen. Men det er veldig få som gjør dette.

Krantz anbefaler ellers å hente inn takst fra flere takstmenn, for så å legge seg på et snitt av for eksempel tre vurderinger.

Vi tror du også vil like disse sakene: